Gjennom flere år har Cermaq Norway gitt ungdom i Steigen verdifull arbeidserfaring.
Det er ingen tilfeldighet at selskapet ønsker unge arbeidstakere velkommen.
Gjennom den såkalte Steigenmodellen, har skole og næringslivet samarbeidet tett om å få ungdommer ut i arbeidslivet i kystkommunen i Nordland.
En av arkitektene bak opplegget er nettopp helse- og sikkerhetskoordinator i Cermaq Norway, Torbjørn Hjertø.
Arbeid foran trygd
Fra annen etasje på Svartfjell matfiskanlegg i Steigen står Torbjørn Hjertø og ser utover laksemerdene som ligger i havområdene utenfor anlegget.
Mellom merdene kjører en båt med to unge voksne.
De legger til kai ved en av merdene, og inspiserer nettet som hindrer laksen fra å rømme.
Da yrkesfagutdanningen i Steigen ble lagt ned i 2013, gikk flere bedrifter sammen med kommunen for å starte et nytt tilbud. Målet var å fange opp skoletrøtt ungdom i Steigen, slik at de ikke falt ut av samfunnet.
Resultatet ble altså Steigenmodellen.
– Vi har reddet mange ungdommer fra å gjøre ingenting. Vi må få dem i arbeid før trygda tar dem, sier Torbjørn Hjertø.
Hjertø forteller hvordan ungdommene over de første to årene kombinerer skole og jobb, før de er i full jobb de to siste årene.
Viktig med tilhørighet
En av de andre initiativtakerne bak Steigenmodellen er oppdrettsveteran Tarald Sivertsen.
Han mener det er viktig at ungdom føler de er en del av noe.
Oppdrettsveteran Tarald Sivertsen. FOTO: Andreas Witzøe– Det handler om at man blir til noe og får en stamme man hører til. Gjennom den får man beskyttelse og et nettverk. Det er viktig å tilhøre noe, sier han.
Sivertsen blir tydelig engasjert når han prater om modellen, og det er ingen tvil om at den er viktig for han.
– Jeg er utdannet akademiker, men har alltid jobbet nært det praktiske. Jeg følte vi var nødt til å gjøre noe da yrkesfagutdanningen forsvant.
Sivertsen sier videre at ikke alle er mottakelig for teoretisk læring.
– Selv om du ikke oppnår gode karakterer på skolen, betyr ikke det at man er dum. Man har bare stengt inngangsporten for teoretisk læring, forklarer Sivertsen.
Mener skolen er blitt for teoretisk
Hundre meter fra skolen i Leines i Steigen, bor tidligere rektor ved Steigen Sentralskole, Aasmund Gylseth.
Det gamle skolebygget på Leines bærer preg av at det har ligget utsatt til for vær og vind i mange år.
Gjennom 30 år har han sett mange elever slite i skolen. Han er takknemlig for oppdrettsnæringen som skaffer arbeidsplasser i kommunen, og spesielt for at de har tatt hånd om ungdom som er bedre praktisk enn teoretisk.
– Skolen har blitt for teoretisk. Den er ikke et problem for de teoretisk sterke, men for de som skaller hodet i veggen dag ut og dag inn. De har samme rett for å få utdannelse som alle andre, sier Gylseth.
Han er fornøyd med at det alltid har vært velvilje i det lokale næringslivet til å ta inn elever med ulikt utgangspunkt.
– Skolen for meg er mye mer enn de vanlige fagene, og jeg har alltid jobbet for en skole som gjør ting annerledes. Derfor er det fint å se næringslivet bidra så mye gjennom Steigenmodellen, sier han.
Før han utdyper sine erfaringer da han var rektor.
– Vi jobbet en god del med næringslivet og dannet et godt partnerskap. Det fungerte utmerket. Det er utrolig hvor disiplinert noen blir når de kommer ut i arbeidslivet.
– Kjentes rett og slett perfekt ut fra starten av
En av de som jobber for Cermaq gjennom Steigenmodellen, er 18 år gamle Dag Magne Vik.
Vik er lærling på teknisk avdeling hos Cermaq, og er inne i sitt tredje år på Steigenmodellen.
– Det har betydd veldig mye for meg å få denne sjansen. Jeg trives veldig godt her, og det kjentes rett og slett perfekt ut fra starten av, sier Vik.
Vik demonstrerer sine sveiseferdigheter under kyndig veiledning fra mentor Espen Forsberg. Forsberg er selv tekniker, og flyttet hjem til Steigen etter en periode i Harstad.
Han er fornøyd med Vik.
– Han er blitt flink. Det skyldes både han selv og modellen.
Vik er den første eleven fra Steigenmodellen som har kommet til teknisk avdeling i Cermaq. Forsberg mener ordningen er viktig for kommunen.
– Det passer bra for de som ikke er helt motivert for skolen, og de slipper å flytte ut fra Steigen. Det er gull verd for kommunen, sier Forsberg.
Vik er glad for å ha en mentor, og håper innsatsen fører til jobb. Teorien avsluttes til jul, og deretter går han opp til fagbrev våren 2018.
– Hvis jeg får fagbrev og tilbud om å jobbe her, så ønsker jeg det, sier han.
Lite jenter
Tilbake på Svartfjell matfiskanlegg har båten med de to unge voksne returnert fra merdene.
Det er en gutt og ei jente om bord. Ingen av disse har kommet til jobben gjennom Steigenmodellen.
Steigenmodellen har først og fremst vært viktig for gutter som faller ut av skolen.
Torbjørn Hjertø skulle ønske flere jenter var ansatt i Cermaq. En av de få jentene som jobber i næringen, er Thea Kildahl (22). Hun er en av bare to jenter som jobber på matfiskanleggene i Steigen.
– Allerede etter en dag her skjønte jeg at dette var drømmejobben og tenkte: Dette skal jeg bli! Jeg skjønner ikke at ikke flere jenter ønsker å jobbe med dette.
Kildahl innrømmer at hun gir litt ekstra for å bevise at hun fortjener en plass i et mannsdominert yrke.
– Det er kult at jeg er en av to jenter, og man har lyst å prestere litt ekstra for å vise at man duger, sier hun.
Men hun forteller om en røff start.
– Jeg ble behandlet bra i starten, men det var mange spørsmål om jeg klarte det. Jeg ønsket virkelig å motbevise deres skepsis.
Hun mener Steigen må fortsette å tilby lokale ungdommer jobb i næringslivet.
– Det er viktig å beholde lokale folk. Vi er utrolig viktig for både Steigen og Cermaq, hvis ikke ender vi opp som tilflytterkommune, avslutter Kildahl.
