Tiltakene mot pukkellaks har gitt utslag: Den samlede forekomsten av «den rosa laksen» er redusert, med en tydelig reduksjon i Øst- Finnmark. Men arten fortsetter å spre seg.
Tiltak mot pukkellaks har vært svært effektive i mange elver, skriver Miljødirektoratet i en pressemelding. Den nasjonale kompetansegruppa for tiltak mot pukkellaks har nå evaluert innsatsen mot den uønskede arten i 2025.
– Evalueringen viser at vi har metoder som kan stoppe nesten all pukkellaks i elver når fellene kommer på plass tidlig nok og fungerer som planlagt, sier miljødirektør Hilde Singsaas.
Tydelig nedgang i Øst-Finnmark
Kompetansegruppa har sammenstilt data fra sjølaksefiske, sportsfiske, målrettede uttak og observasjoner av pukkellaks i hele landet. Rapporten viser en tydelig nedgang i forekomst og uttak av pukkellaks i Øst-Finnmark, sammenlignet med 2023.
Lenger vest i Finnmark er utviklingen mer variert. Samtidig er det registrert en markant økning i Troms, særlig i Nord-Troms. Det har også vært en økning i Nordland, men med et langt lavere antall. I resten av landet er forekomsten fortsatt begrenset.
Den samlede forekomsten av pukkellaks i Norge er redusert siden 2023.
– Den samlede forekomsten av pukkellaks i Norge er redusert siden 2023, men utviklingen i Troms og Nordland viser at arten fortsatt sprer seg geografisk. Vi vil følge utviklingen nøye og vurdere om det blir nødvendig med flere tiltak sørover, sier Hilde Singsaas, direktør i Miljødirektoratet. Foto: Geir Mogen / MiljødirektoratetLes også: Tana leder an i fangsten av pukkellaks
Fiskefellene virker – når de kommer i drift tidlig nok
Evalueringen bekrefter at både flyteristfeller og spilefeller kan stoppe nesten all pukkellaks i en elv, dersom de er i drift rundt 1. juli og opprettholder funksjonen gjennom sesongen.
Samtidig viser rapporten at tiltakene er sårbare for høy vannføring. I mange elver ble oppstarten forsinket som følge av at vårflommen varte lenger enn i 2023. Høy vannføring ga krevende forhold under monteringen, og av hensyn til sikkerheten måtte oppstarten utsettes. Enkelte steder oppsto også tekniske problemer, blant annet knyttet til kvalitet på utstyr og leveranser.
Pukkllaksfelle i Reisaelva Foto: Truls Bergmo / Reisa ElvelagKompetansegruppa konkluderer med at sen oppstart gir betydelig redusert effekt fordi store mengder pukkellaks da allerede har kommet opp i elvene.
– Noen ganger spiller ikke naturen på lag, og det kan oppstå problemer med fellene. Men vi tror at vi de fleste år vil kunne ta ut store mengder pukkellaks og dermed kraftig redusere reproduksjonen av pukkellaks, sier Singsaas.
Lite tap av laks, sjøørret og sjørøye i fellene
Evalueringen viser at dødeligheten blant laks, sjøørret og sjørøye som følge av fellene fortsatt er svært lav. Bare 0,28 prosent av fisken døde eller måtte avlives i forbindelse med uttak i fellene i 2025. Dette tallet inkluderer fisk som allerede var skadet når de kom til fellene, for eksempel av predatorer, og som ble avlivet av hensyn til dyrevelferd.
Samtidig peker kompetansegruppa på at man bør se på mulige forbedringstiltak for å ytterligere redusere skader og forsinkelser for stedegen fisk ved fellene. Blant annet anbefales videre utvikling av utstyr, bedre rutiner for røkting og mer kunnskap om effekter på smolt og vinterstøinger.
