– Vi har lært fra Norge og Færøyene at delt ansvar gir et «race to the bottom»

Den islandske regjeringen vil ha et «én fjord, én oppdretter» system.

På Island er det pågående diskusjoner om regjeringens forslag til en ny akvakulturlov, som er levert på Alltinget. Den tar for seg sjøoppdrett, landbasert og offshore, og regjeringen vil blant annet fortsette å begrense mulighetene for mer oppdrett i sjø.

Etter hendelser med rømming og fæle bilder av skadet laks, har det vært motstand mot tradisjonell sjøoppdrett blant aktivister, naturvernere og andre på Island –  frontet blant annet av artisten Björk. Så hvordan skal den islandske næringen sikre en bærekraftig drift som ivaretar fiskevelferden?

– Enkelt. Vi får oppdrettere til å forplikte seg til et individuelt ansvar, sier Kolbeinn Árnason, generaldirektør i departementet for industri og innovasjon på Island.

Tar lærdom fra norske fjorder
Han er på talerstolen under Kaldvik (tidligere Ice Fish Farm) sin kapitalmarkedsdag i Eskifjordur, for å fortelle om lovforslaget. iLaks følger med fra salen.

– Vi har lært fra Norge og Færøyene at delt ansvar gir et «race to the bottom», sier Árnason.

Trolig med henvisning til det høye lusepresset, de mange sykdomsutbruddene og/eller hvor tett lokalitetene ligger i visse områder her til lands. For regjeringen på Island vil at sjøoppdretterne skal ha ansvar for hver sin fjord – eller for hver sin biosikkerhets-sone.

Satte opp soner på eget initiativ
Dagens vert, Kaldvik, er på sin side allerede alene i østfjordene.

– For oss går det greit, da vi uansett er de eneste som opererer i øst, sier nestleder Jens Gardar Helgason til iLaks.

I tillegg har selskapet allerede delt opp produksjonsområdet sitt i biosikkerhets-soner, etter at de ble hardt rammet av ILA (infeksiøs lakseanemi) i 2022 – slik regjeringen nå ønsker at fiskeoppdretterne skal. Her får de skryt fra statsmannen:

– Kaldvik er heldige nok til å drive alene her, og ansvarsfulle nok til å ha satt opp adskilte soner på egen hånd. Det gjør jobben vår mye lettere, sier Árnason.

Pisk og gulrot
Å ha ansvar for hvert sitt område kan gi seg utslag i både individuell straff og individuell belønning. Regjeringen på Island foreslår et system ikke helt ulikt det norske trafikklyssystemet:

Oppdrettere som klarer å holde dødeligheten og lusetallene under et visst nivå, får mulighet til å øke produksjonen. I motsatt tilfelle kan det kuttes i lisenser.

– Med dette systemet er man sin egen lykkes smed, sier Árnason fra scenen.

Om man presterer dårlig i egen biosikkerhets-sone, er det først og fremst en selv det vil gå ut over.

– Hva som vil skje i parlamentet gjenstår å se. Vi håper dette går fremover, men politikk er uforutsigbart. Særlig slik det politiske klimaet er på Island nå, sier Árnason.