Canadiske Vivian Krause, konsulent og ernæringspesialist, jobbet i oppdrettsnæringen i British Columbia i perioden 2002-03. Da oppdaget hun en transaksjon på 560.000 dollar for anti-oppdretts-kampanje. Hun gravde videre, og sporene ledet til David Suzuki. Suzuki er landets mest kjente miljøverner, og er også kåret til landets mest troverdige person. Arbeidet hennes avdekket hvordan Suzuki, og andre aktivister, ble finansiert.
Dette arbeidet la grunnlaget for rapporten «The demarketing of farmed salmon: who funds and why it matters».
Med PR som våpen
Bakteppet var et kraftig verdifall for villaksen i Alaska. Fiskeindustrien i Alaska slet, og hadde pekt ut utenlandske lakseoppdrettere som den største konkurrenten. Men istedenfor å arbeide for å skattlegge oppdrettsfirma, fant de det mer effektivt å få tredjepart til å angripe dem, gjerne miljøvernere eller aviskommentatorer.
Arbeidet har kastet av seg. Fra 2002 har verdien av Alaska-laks blitt firedoblet i verdi.
– Det har vært en del negative presseoppslag. Dere har kanskje ikke sett det i Norge, men det har vært en del, sier Krause, og legger til: – Vi har 80.000 bjørner på den canadiske vestkysten, så vi trenger mye villaks.
Vivian Krause er tirsdag på Norgesbesøk, som hovedtaler under konferansen Sjømatdagene på Hell.
Ta konkurrentene
– Demarketing er det motsatte av marketing (markedsføring), forklarer hun. – Få konsumentene bort fra produktene, som oftest konkurrentenes. For oppdrettslaks kan en fokusere på fargestoffer, gift, forurensning eller dødelighet fra lus.
Arbeidet til Krause avdekket at av den negative mediedekningen var mer enn halvparten i USA, ikke i Canada. USA-markedet er et av verdens aller største markeder for både vill og oppdrettet laks.
– Jeg har sporet 112 betalinger på gjennomsnittlig 294.000 dollar. Mesteparten kommer fra tre store donorer og stiftelser: Moore, Pew og Packard. Alle springer ut av én paraplyorganisasjon, The Consultive Group on Biological Diversity, utdyper hun.
IT-kjemper
David & Lucille Packard Foundation er en stiftelse opprettet en av gründerne til Hewlett Packard.
– En av kronjuvelene til Packard er The Monterey Bay Aquarium, som distribuerer guider for hva du bør spise og hva du ikke bør spise, herunder oppdrettslaks. Det er verdt å merke seg at australsk og new zealandsk laks er på listen over hva du bør spise, trolig fordi de ikke vet at også denne er oppdrettet. Samtidig som de anbefaler å styre unna oppdrettet laks har de canadisk villaks på menyen.
– I USA er 95 prosent av villaksen fra Alaska. En tredjedel av disse er født i en bøtte – på klekkerier, opplyser hun.
Packard har satt inn omlag ti millioner dollar årlig de siste ti år. Noe av pengene går blant annet til Marine Stewartship Council.
Drepe
Gordon & Betty Moore Foundation er finansiert av Gordon Moore som er en av gründerne til en annen amerikanske IT-kjempe, Intel.
– De er åpne på det: De vil drepe oppdrettsindustrien eller ta den på land. De funder 50 forskjellige miljøgrupperinger, og har bidratt med 160 millioner dollar siden 2003, sier Krause.
Pew Charitable Trust er etablert av en av stifterne til oljeselskapet Sun Oil. Pew sto bak finansieringen av den kjente Science-artikkelen i 2004, som antydet at det var kreftfremkallende å spise laks.
– De setter inn ti millioner dollar årlig i Canada. Vi vet ikke hvor pengene går, siden de har endret rapporteringen, det gis som grants. De har nå mer enn 200 ansatte, forklarer hun.
– Disse tre organisasjonene er driverne bak motstanden mot canadisk lakseoppdrett. De er alle amerikanske.
Eksponere
– Vi har hatt en viss suksess mot disse ved å eksponere dem i media. Hvorfor er dette viktig?
– Jo, fordi laks er et av de produktene vi bør spise mer av, ikke mindre. Den gjennomsnittlige amerikaner spiser to pund (ett kilo) laks årlig, mot 200 pund (100 kilo) kjøtt. Spiser du laks en gang i uken, halveres sjansen for hjerteinfarkt, sier hun. og legger til at dette vil kunne redusere nasjonale helseutgifter.
– Problemet med demarketing er de falske påstandene om at kvinner ikke bør spise laks, sier Krause, og dun drar frem VGs førstesidesak om at gravide kvinner ikke bør spise laks fra sommeren 2014.
– Den saken gikk verden rundt, sier hun, og viser til flere presseoppslag i canadisk og amerikansk presse.
– Vi trenger miljøvernere og pressgrupper, men de må forholde seg til og presentere korrekt informasjon, understreker hun, og kommer med følgende oppfordring til norsk oppdrettsnæring: – Brand deg selv, eller så vil noen andre gjøre det.
