– Vi forventer vel nesten at det vil komme åpninger i det russiske markedet i nær framtid

Russland-kjenner og konsulent Christen Mordal jobber for Sjømatrådet, og bekrefter at de har fått signaler fra importører i Russland og Hviterussland om at det vil komme åpninger for enkelte norske fiskeforedlingsbedrifter.

I januar stoppet Russland import av norsk laks og ørret via Hviterussland fordi russerne hevdet de hadde funnet spor av krystallfiolett i oppdrettsfisken.

Christen Mordal jobber mye med med markedsadgangsspørsmål, markedskartlegging og markedsoppdateringer og da spesielt med markedene i det tidligere Sovjetunionen. Han forteller til iLaks at Sjømatrådet har arbeidet sammen med Mattilsynet, Nærings- og fiskeridepartementet og sjømatorganisasjonene med saken siden de første signalene om avvik ved norsk laks og ørret kom fra den russiske veterinærtjenesten Rosselkhoznadzor i oktober i fjor.

– Jeg føler videre at vi fra norsk side har vært imøtekommende både med hensyn å invitere til tillitsskapende inspeksjoner i Norge, samt vise frem det vi har av dokumentasjon på kvaliteten av norsk laks og ørret, sier Mordal.

Fire navngitte norske virksomheter
Onsdag fortalte Chief Veterinary Officer Knut Rønningen i Mattilsynet at inspeksjoner fra Den eurasiske økonomiske union, som var planlagt i slutten av denne måneden, ikke kan gjennomføres grunnet koronapandemien. Rønningen fortalte også at Mattilsynet hadde fått informasjon fra folk i Sjømatrådet om at kanskje seks av virksomhetene som inntil nå har eksportert til Hviterussland kan få fortsette med det, mene understreket også at dette ikke var offisielt bekreftet fra Hviterussland eller Russland.

Ifølge Mordal har Sjømatrådet gode kontakter blant importørene av laks og ørret i Russland og Hviterussland, og disse har gitt oppløftende nyheter for norsk oppdrettsnæring.

– For to uker siden ble vi fortalt fra flere hold at vedtaket om å utestenge norsk laks og ørret, som må importeres og bearbeides i Hviterussland før reeksport til det russiske markedet, ville bli lempet på som følge av at man fra norsk side hadde stilt seg positive til inspeksjoner blant norske virksomheter.

Mordal sier det er snakk om fire navngitte norske virksomheter, som står først i køen, når Russland åpner for import av laks og ørret via Hviterussland.

– Her er det imidlertid så vidt mange forbehold og usikkerhetsmomenter at det vil være feil å nevne disse ved navn. Det at Mattilsynet ga så vidt klar beskjed om at de som ble åpnet ville bli holdt et ekstra øye med inntil inspeksjoner kunne gjennomføres ble derimot oppfattet som tillitsskapende, og kanskje som en «utstrakt hånd» spesielt til Rosselkhoznadzor. Slik sett forventer vi vel nesten at det vil komme åpninger i nær fremtid, det er i alle fall det vi håper på. Hvor mange som åpnes, hvem dette vil være og når endelig vedtak treffes vet vi foreløpig ikke sikkert, og av den grunn blir det feil å gå ut med noe mer konkret per nå, sier Mordal.

– Fremstår som ganske så uforståelig
Mordal viser til at norske eksportører av laks og ørret har levd med ulike tiltak og sanksjoner fra russisk hold siden 2006 da de første utestengelsene kom.

– I 2006 var anklager om funn av bly og kadmium i norsk laks utgangspunktet, senere har også andre anklager bidratt til å gjøre adgangen til det russiske markedet uforutsigbar, sier han.

Han understreker samtidig at det russiske lakse- og ørretmarkedet i samme periode hadde «en fenomal utvikling», som varte helt frem til Russland innførte sanksjoner mot blant andre Norge fra og med 7. august 2014. Bakteppet for Russlands importforbud var et tilsvar på EUs, USAs, Canadas, Australias, New Zealands og Norges sanksjoner tidligere samme år, og bakgrunnen for Krim-konflikten.

– Da ble det bråstopp for direkteeksporten fra Norge til Russland. Fra den tid har vi imidlertid sett en positiv utvikling i eksporten av de samme produktene til Hviterussland, hvor hviterussiske importører og produsenter har bearbeidet laks og ørret slik at produktene har endret nummer i tollnomenklaturaen og derved helt lovlig har kunnet blitt eksportert til det russiske markedet, sier Mordal og legger til:

– Vi oppfatter nok at situasjonen vi nå står oppe i, med stengte dører inn til det russiske markedet, i overveiende grad skyldes interne russiske forhold og markedsfordelingsspørsmål heller enn avvik på norsk laks og ørret.

– Noen tanker om funnene russerne hevder de har gjort?

– Som nevnt har vi i tiden fra 2006 og frem til i dag opplevd ulike tiltak mot norsk laks og ørret i Russland, slik sett føyer påstandene om funn av krystallfiolett, som nå har blitt trukket frem, seg inn i en ganske lang rekke. I våre diskusjoner med eksportørene er det ikke mulig å finne grunnlag for at krystallfiolett skal ha kommet inn i norsk laks og ørret, det fremstår som ganske så uforståelig faktisk. Men vi har fra norsk side bedt om dokumentasjon fra russisk side på eventuelle funn, så forhåpentligvis vil eventuelle misforståelser kunne bli oppklart da. Gjennomgangstonen fra de norske eksportørene er at de ikke har noe å skjule, og aldri har hatt det, så det er utgangspunktet for dialogen vår med både russisk og hviterussisk side, avslutter Mordal.