Det er med undring jeg leser den vendetta som er startet mot Frode Reppe. Angivelig på grunn av måten han henvender seg til statsråder og politikkere. Større storm i et vannglass har jeg aldri vært vitne til. Aldri.
At Robert Eriksen som ny sjef i NSL og som tidligere statsråd skriver e-post til fiskeriministeren og beklager måten Frode Reppe har kontaktet statsråden på er rett og slett underlig. Må en ha dress, slips og kvite hansker på for å snakke med en FrP-statsråd?
Les også: Mandag avgjøres Frode Reppes NSL-fremtid
Robert Eriksson burde vite etter all sin fartstid at det er revnende likegyldig hvilken måte en kontakter en statsråd på. Enten det er sms, ulike e-postadresser, pr post eller ved direkte overlevering av dokumenter «by hand». Det er mottakers, enten en er statsråd eller ikke, sin fordømte plikt til å vurdere om informasjonen som mottas skal journalføres eller ikke. Hvilken kanal avsender bruker betyr ingen verdens ting.
Bruk av private eposter er jo ingen nyhet. Det vet jo Robert Eriksson også. Således er ikke Frode Reppe sin adferd noe verre en noen andre lobbyister.
Det virker som om det er et problem for enkelte når Frode stiller spørsmål eller påpeker feil, men det blir litt stillere i forskning og forvaltningen når Sjømat Norge, Norsk Regnesentral eller Veterinærinstituttet har det samme budskapet.
Frode Reppe sendte også en «hemmelig e-post» til hele næringskomiteen. Alle representantene fra SV på venstresiden til FrP på ytterste høyresiden fikk den. Jeg rakk ikke åpne e-posten før den var å lese i Fiskeribladet. Så «hemmelig» var den.
Personlig så liker jeg ikke slike hemmelige e-poster fra noen lobbyister, og den halvferdige rapporten jeg mottok finner jeg ingen hemmelighet i, men dette er Frode i et «nøtteskall». Intens, pågående og krever svar på vegne av sine medlemmer. Han kan nok for mange virke krevende. Også for meg. Han er krevende å debattere med, men det har vi godt av.
Vi har ulik politisk oppfatning, men han er en berikelse for samfunnet. Uten kritiske røster får vi et fattigere samfunn.
Større utfordring får vi i samfunnet om de forskerne som blir kritisert for selv å bestemme sine forskningsresultat, også skal bestemme hvilke kritiske røster som skal representere Havbruksnæringen. Det kan se ut som om vi er på ville veier.
