– Vi er ikke normalen, og kommer heller ikke til å bli det

Kvarøy Arctic vil slakte den første landbaserte laksen i 2026.

Det familieeide selskapet, på den lille øya Kvarøy nord på Helgelandskysten, har i løpet av året igangsatt og ferdigstilt en rekke nye prosjekter og investeringer. Gravemaskinene er i gang ved det planlagte landbaserte oppdrettsanlegget på Nesna, og selskapet regner med å ha finansieringen på plass i løpet av kort tid.

I løpet av en drøy måned regner de med å være i ordinær drift med ett skift på den nye foredlingsfabrikken ved Eidsvoll, og den siste merden har nå fått sine luselasere.

Daglig leder, Alf-Gøran Knutsen, sier til iLaks at de nå må begynne å si mer nei.

– Vi har kanskje for mange jern i ilden, men det er jo artig også. Vi er ikke normalen, og kommer heller ikke til å bli det. Det er mange prosjekt og henvendelser som blir sendt via oss. Vi sier nok mer nei til nye prosjekter nå enn tidligere, forteller Knutsen.

Vraket rognkjeks
Jo mer fremoverlent de er, og tatt fatt på nye ideer, jo flere henvendelser har det blitt, ifølge Knutsen.

– Det går mye på teknologi og nye produksjonsformer. Det er jo i og for seg positivt, men nå har vi ikke kapasitet til mer. Vi har fått til veldig mye selv om vi er små. Vi er fornøyde med der vi er nå, slår han fast.

Selskapet har i alt seks konsesjoner for oppdrett av laks på Helgeland. Da Stingray kom med ideen om en luselaser, var det et prosjekt Knutsen overhodet ikke hadde trua på. Det skulle endre seg i løpet av få år, forteller han.

– Vi startet testingen i 2019 og to år senere besluttet vi å gå for dette. Nå har vi fått på plass fullskala drift med to noder i hver merd. Rognkjeks er et ferdig kapittel for vår del. Vi må gå inn med hud og hår i det vi nå gjør i samarbeid med Stingray, sier Alf-Gøran Knutsen.

Unik linje på Eidsvoll
For tre uker siden ble den nye foredlingsfabrikken 1814 Salmon åpnet på Dal ved Eidsvoll. Et langvarig og tidels hemmelig prosjekt stod endelig åpen. I løpet av desember regner Knutsen med at de er oppe i full produksjon.

– Vi har fått på plass bra folk og ei unik linje, ingen har maken. Her kan det produseres 6.500 tonn med 35 mann. Det er noe de ikke klarer ute i Europa.

– Når vi nå får anlegget ved Eidsvoll fullt opp å gå, er målet å utnytte tett på 100 prosent av fisken. Vi skal produsere produkter der vi klarer å få ut den merverdien som ligger der. I løpet av neste år skal vi opp i to skift, og med det kan vi håndtere over 10.000 tonn i året.

Det er mer enn det totale volumet Kvarøy Fiskeoppdrett har i sjøen. Men på Nesna er et landbasert oppdrettsanlegg i ferd med å bli etablert. I januar kom Kvarøy Fiskeoppdrett inn som hovedeier i daværende Arctic Seafarm, som nå har fått navnet Kvarøy Arctic.

– Det er i og for seg perfekt timing for fabrikken på Eidsvoll til å håndtere større volum, smiler Knutsen. Han forteller at de nå har fått etablert en egen gruppe internt, som kun skal ha fokus på fiskevelferden ved det planlagte anlegget. I løpet av november regner han med å kunne få en viktig milepæl på plass.

Den første modulen er beregnet til å koste om lag 2,2 milliarder kroner. Det er en av de største investeringene i regionene. Da skal anlegget kunne produsere 8.500 tonn laks, av en konsesjon på totalt 15.000 tonn laks.

– Jeg skal være forsiktig med å slå fast noe helt endelig. Vi har hatt ulike årstall for oppstart. Å kunne slakte den første fisken i 2026, er det vi jobber mot nå. I løpet av november kan det komme nyheter her, da regner vi med å få finansieringen på plass.

– Da er det vel ikke rom for så mange nye prosjekter?

– Nei, da tror jeg vi setter bremsene på en stund, ler han.

Norges dyreste laks
Under arrangementet Havets Døgn, som studentene ved Nord Universitet arrangerte i går, var det med en viss stolthet i stemmen han fortalte at de trolig produserte det som var landets dyreste laks, primært for markedet i USA.

– Det er flott det, men den skal jo også selges. Vi har en produksjonskostnad som er høyere enn de flestes, og med investeringene i lasere gjør det ikke lavere, erkjenner han.

– Vi ser at framtida ligger i den historien vi forteller, og merkevarebyggingen vi holder på med. Marginene er jo mindre, men det er akkurat for øyeblikket. Nå begynner vi virkelig å høste av det arbeidet som er lagt ned. Bare vent å se, det er alt jeg kan si nå.

– Så marginene kommer til å øke fremover?

– Ja, det er fare for det, smiler Alf-Gøran Knutsen lurt.