Klimaendringer og høyere temperaturer i sjøen påvirker laks i merdene. Havforskerne vil lage en egen risikovurdering med klimafokus innen sommeren.
Sommeren 2024 bød på uvanlig varm sjø i Nord-Norge, og medførte et rekordhøyt lusetrykk for oppdrettere i landsdelen utover sensommeren og høsten. Luse-eksplosjonen var vanskelig å håndtere, da det rammet en landsel med begrenset behandlingskapasitet.
Oppdrettere i Nord-Norge var ikke vant til at «alle» måtte håndtere lakselus, som i tillegg formerer seg svært raskt i varm sjø, samtidig. Sommeren 2025 rustet mange aktører i nord opp beredskapen for å unngå å havne i samme situasjon som året før.
Havforskningsinstituttet (HI) er imidlertid usikre på om oppdrettsnæringen er godt nok forberedt på lignende hendelser fremover. Ifølge FNs klimapanel vil marine hetebølger oppstå oftere i en fremtid med varmere klima.
Egen risikovurdering for klima
Når og hvor de marine hetebølgene slår til, kan ingen forutsi per dags dato. Det slår HI fast i sin nye risikorapport for norsk fiskeoppdrett. Sommeren og høsten 2025 ble det varmerekord på Vestlandet, der lakselus allerede er et stort problem. Nå planlegger HI en egen risikovurdering med klimafokus før sommeren.
Høyere lusepress gir høyere behov for å avluse. Skader som følge av ikke-medikamentell avlusing er en viktig årsak til høy dødelighet i laksenæringen. Foto: Erlend Astad Lorentzen / HavforskningsinstituttetRapporten påpeker at vanntemperaturen langs kysten av Norge har økt med 1–2 varmegrader siden 1935.
Økte temperaturer som følge av klimaendringer gir endringer i miljøgitte rammebetingelser, og påvirker vekstmulighetene til en bærekraftig havbruksnæring.
Les også: – Man må nok forberede seg på at man ikke lenger lever i et paradis med lite lus i nord
«Vi vet ikke om oppdrettsnæringen vil være godt nok forberedt for slike hendelser i tiden fremover,» skriver HI om de marine hetebølgene.
Mer lakselus og alger
«Flere kjente miljøutfordringer forventes å øke i takt med kommende temperaturstigninger, deriblant spredning av lakselus, forekomst av skadelige alger og maneter, økt sannsynlighet for sykdomsutbrudd, samt sjeldnere utskiftning av bunnvann i terskelfjorder som kan gi lengre perioder med oksygenfattige forhold,» skriver HI i risikorapporten. Varmere sjø gir økt oksygenbehov for laksen, samtidig som oksygeninnholdet i vannet synker.
«I tillegg til varmt vann, har produksjonen økt i produksjonsområdene, og det kan virke som oppdretterne ikke hadde god nok kapasitet til å håndtere dette. Effekten på utslipp av lus var voldsom,» skriver HI om lusesituasjonen i nord i 2024.
Situasjonen var svært spesiell, da temperaturen som ble rapportert fra anleggene var rekordhøy. På en annen side ble ikke snitt-temperaturen i PO9-PO13 høyere enn 16 grader °C. Det er en helt vanlig sommertemperatur i sjøen lenger sør i landet.
Sensommeren og høsten 2024 fikk oppdrettere i nord store logistiske utfordringer, da mange trengte hjelp til avlusingsoperasjoner samtidig. Her fra en Cermaq-lokalitet i Nord-Norge. Illustrasjonsfoto: CermaqLes også: – Høg vasstemperatur, meir fisk i sjøen og hyppigare avlusing har forverra situasjonen
