Hardangeroppdretter Lingalaks tok nylig til orde for arealavgift for oppdrettsnæringen. Selskapet har lokalt fokus og er opptatt at lokalsamfunn og vertskommuner får nye godt av inntjeningen i lakseoppdrett.
Les også: – Vi vil at mer skal gå til kommunene
I Tysnes kommune er det brutt ut ordkrig mellom ordfører Kjetil Hestad og kommunens største arbeidsgiver, Alsaker Fjordbruk. Hestad (Ap) vil ikke gi en kvadratcentimeter mer av kommunens sjøareal til oppdrett. Årsaken er regjeringens planer om å droppe arealavgift.
Konsesjonsbelagt
Oluf Ulseth er administrerende direktør i NHO-organisasjonen Energi Norge. På vegne av kraftbransjen har han god kjennskap til arealavgift som verktøy.
– Jeg kjenner ikke havbruksnæringen, men i kraftbransjen har vi har et system der vertskommunene, der kraftanleggene ligger, ved konsesjonsbetingelsene har fått avgifter fra kraftproduksjonen. I sum betyr det at vertskommunene i tillegg til aktiviteten knyttet til kraftanleggene, får flere milliarder kroner årlig i inntektsstrømmer, sier Ulseth til iLaks.
Disse ytelsene består av konsesjonskraft, konsesjonsavgifter, eiendomsskatt og naturressursskatt.
– Naturressursskatt er en del av vanlig selskapsskatt. Konsesjonskraft og konsesjonsavgifter er særavgifter for kraftnæringen. Eiendomskatt er i og for seg en skatt som gjelder for alle, men det er en form for særavgift, siden det er egne regler for verdsettelse av kraftanlegg, utdyper han.
– Dette gir seks-syv milliarder kroner, i den størrelsesorden, samlet sett. Noe er i form av kraft.
Motspiller
– Med det utgangspunktet for vertskommunene og Landssammenslutningen for vasskraftskommuner (LVK) skulle en tro de var våre fremste allierte for utvikling av rammevilkår for næringen. Våre erfaringer er det stikk motsatte, selv om samarbeidet mellom selskapene og vertskommunene mange steder fungerer godt. Erfaringen er at representanter for vertskommunene er vår motspiller like mye som vår medspiller ved utvikling av vår næring, sier Ulseth.
– Vi ser at de argumenterer i Stortinget om at avgiftene bør være høyere. De har klaget inn vanndirektivet til ESA, som i sin konsekvens kan bety mindre kraftproduksjon og ikke mer. Hvis de har økonomiske interesser kan de være positivt, men vi opplever at de som representerer vertskommunene er mer som en bremsekloss enn en positiv bidragsyter.
– Med så mye energi skulle en tro de var en skikkelig heiagjeng, men det er ikke det jeg opplever, understreker han.
