Det er nøkkelen til å lykkes.
I enden av bølgerennen i betong ligger forvridde stenger av rustent armeringsjern. Bak dem, store steinblokker slengt rundt av vestlandske vinterstormer. Halvferdige støpekonstruksjoner og turbinbygg er tagget ned av lokal ungdom. Det ser ut til at anlegget ble forlatt like brått som arbeidet startet.
Neste år er det 30 år siden punktum ble satt for bølgekraftverket på Toftøy i Øygarden.
Visjonene var blågrønne og grandiose.
– Dette vil på sikt avløse de energiinstallasjoner og energiskapere som vi har i dag, sa daværende olje- og energiminister Kåre Kristiansen (KrF) ved åpningen av anlegget.
Knust
Bølgekraft skulle bli et nytt norsk eksporteventyr, bygget av Kværner og Norwave. Bølgene fra Nordsjøen skulle presse luft opp i en sylinder som igjen drev en turbin. Det skulle bli strøm av slikt.
Slik gikk det ikke.
Anlegget, anlagt på en svært værutsatt holme, havarerte ettertrykkelig. Knust av naturkreftene.
Den som intet våger, intet vinner. Fiasko ligger i innvasjonens natur.
Sjanser
72 prosent av alle produktinnovasjoner mislykkes, ifølge den sveitsiske strategikonsulenten Alex Osterwalder. Det er kundene som avgjør om det er en suksess – eller fiasko.
En som har tatt sjanser, og oppnådd svært god avkastning på sine investeringer er Mark Zuckerberg. For ham er det avgjørende å kunne håndtere risiko.
«The biggest risk is not taking any risk… In a world that’s changing really quickly, the only strategy that is guaranteed to fail is not taking risks,» har Facebook-gründeren tidligere uttalt.
Tankesettet er ikke ulikt hva hedgefondforvalter Ray Dalio arbeider ut i fra: «If you’re not failing, you’re not pushing your limits, and if you’re not pushing your limits you’re not maximizing your potential.»
Den hardtarbeidende og utrettelige oppfinner Thomas A. Edison formulerte seg slik: «Our greatest weakness lies in giving up. The most certain way to succeed is always to try just one more time.»
Edison hadde mislyktes 10.000 ganger før han endelig lyktes med å utvikle lyspæren.
Nytenkning
Havbruksnæringen har, ikke minst det siste tiåret, omfavnet innvasjon. En næring som tok sine første famlende skritt noen kilometer fra bølgekraftverket på Toftøy. I et sund på vestsiden av Sotra, avsperret med betong og armeringsjern. Næringen har sett eksportverdiene blåses opp til et nivå selv ikke de mest naive optimister kunne innbille seg.
Eksporteventyret har vært drevet av nytenkning. Arbeid i upløyd mark.
Bruk av løk mot lakselus var en tidlig fiasko, og definitivt noe som i ettertid har et latterlig preg. Andre trekk har vært mer fruktbare. Fôrpellets, fiskevaksiner, 160 meters merder, spesialiserte servicefartøyer, brønnbåter, fôrflåter, sløyemaskiner, slaktebåter, havfarmer, semilukkede anlegg, pre-rigor filetering og termisk avlusning. Det er alt innovasjoner. Noen har vært gode og banebrytende. Andre vil etterhvert plasseres i tørkeskap eller skrotes.
Men det er kun innovasjonen som kan drive næringen videre. Så derfor skal vi omfavne fiaskoene. Lære av våre feil. Og gå på videre med krum nakke.