Tirsdag var representanter fra Sjømat Norge, Norsk Industri og Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) i møte med embetsverket om den nye vekstplanen som fiskeriminister Per Sandberg (FrP) skisserte i forrige uke.
Se Nærings- og fiskeridepartementets forslag til biomasseprofil HER
Kompensere
Etter det iLaks erfarer, ventes det et endelig utspill på hvordan biomasseprofilen skal utformes allerede i morgen.
Ettersom det ikke har vært vekst i oppdrettsnæringen de siste årene, har ikke havbrukskommunene fått betalt for å stille sjøareal til disposisjon. Det har vært et utfordrende tema for mange kommuner.
– Vi ser som en mulighet for å kompensere de kommunene som vil tilrettelegge for vekst, sier Svein Reppe til iLaks.
Vekst
Det er altså veksttilhengerne NSL og Sjømat Norge som har fått støtte i denne runden, ikke Norsk Industri og dets eneste medlem Marine Harvest, som tidligere har hatt en ikke ubetydelig innflytelse på rammebetingelsene for oppdrettsnæringen.
NSL er i prinsippet enige med Nærings- og fiskeridepartementet om at det nåværende rigide biomassetak blir gjort til gjenstand for justeringer og tilpasninger. I sitt innspill til departementet, skriver NSL blant annet følgende:
«Innføring av «Bremnesmodellen» er et skritt i riktig retning. Når det er sagt vil vi også få nevne at den foreslåtte biomasseprofilen i prøveperioden fram t.o.m. 2019 har en rekke svakheter. Vi har som organisasjon hatt svært kort tid på oss til en grundig gjennomgang av de forskjellige aspekter rundt profilen, men NSL vil allikevel ikke unnlate å påpeke forhold som forslaget ikke tar høyde for og som kan virke forsterkende på problemene ved dagens MTB-modell:
- Produksjon av laks og ørret foregår fra Agder til Finnmark, og profilen gjelder likt prosentuelt for hele det geografiske produksjonsområdet uten hensyntaken til ulike klimatiske- og geografiske forskjeller.
- Modellen er veldig rigid og tar ikke hensyn til endringer i en driftsplan som følge av ugunstige driftsforhold som f.eks temperatur, PD, ILA osv. Ekstraordinære uttak pga nevnte kompenseres ikke for i forslaget fra departementet.
- Alle produksjonsenheter «går i takt» ut fra foreslått profil, noe som er blitt hevdet mange ganger er en svakhet ved dagens regime. Det vil være bedre, for å få en jevn tilgang på slaktefisk gjennom året, at aktørene selv kan bestemme når MTB overskrides og når på året de velger å ligge under grensen. Den enkelte aktør kan da velge sin egen strategi ut fra hva som er optimalt i produksjonsområdet.
- Er kompensasjonen på kr 1,5 mill riktig ut fra en betraktning av at modellen kanskje ikke gir økninger i slaktemengde og at den bare gjelder ut 2019? Blir vederlaget stående bør departementet vurdere en økning i bimasseprofilen fra forslaget på 31,5% samlet til nærmere 40%. Da er det mulig aktørene i større grad vil finne vederlaget forsvarlig ut fra en vurdering om vekst i produksjonen.»
Tilpasning
Med dette bakteppet foreslår NSL følgende justering av «Bremnesmodellen»:
- Åpning for en individuell tilpasning av modellen hvor aktørene selv velger en biomasseprofil ut fra hva som er optimalt rent driftsmessig. Dette kan bidra til en styrket konkurranseevne og gi muligheter for en bedret markedstilpasning totalt sett.
- En langt enklere og fleksibel ordning vil være å gi den enkelte aktør en prosentuell økning på 8-10 % i deler av året, og at de selv bestemmer når de kan ligge over og under eksisterende MTB.
- Aktørene rapporterer inn sine planlagte biomasseprofiler i sammenheng med driftsplanen.
