Da det skyet over på oljehimmelen, ga Innovasjon Norge-direktør Anita Krohn Traaseth i mai beskjed om at «vi må legge om den økonomiske veksten i en mer bærekraftig retning». Erkjennelsen av at ikke fornybare, fossile ressurser tar slutt, har økt oppmerksomheten rundt verdiskaping og økonomisk vekst basert på fornybare, biologiske ressurser.
Fornybare, biologiske ressurser holdt for 10.000 år siden liv i folket som levde i dagens kystkommuner Nærøy, Vikna og Leka i Nord-Trøndelag. Det er de samme ressursene som i dag danner grunn regionens ambisiøse vekstmål.
Fakta
I år produserer vi 150.000 tonn mat. Førstehåndsverdien tilsvarer ikke mindre enn 300.000 kroner per innbygger. Fram mot 2025 skal matproduksjonen på land og i sjø dobles. Verdiskapingen vil øke betydelig mer, fordi den regionale næringsstrategien utnytter mulighetsrommet i den kunnskapsbaserte bioøkonomien.
Bioøkonomi er satt på agendaen av Nordisk ministerråd og prioriteres høyt også i Norges forskningsråd og i EUs 8. rammeprogram for forskning, Horisont 2020. For få uker siden, oppnevnte også Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) sitt eget bioøkonomipanel.
En bioøkonomisk tilnærming til bærekraftig nærings- og samfunnsutvikling må bygge på helhetlig og tverrfaglig kunnskapsbygging. Dette stiller nye krav til myndigheter og forskningsmiljøer. For å sikre reell tverrfaglighet og kunnskapsutvikling som har relevans for framtidens biobaserte samfunn, kreves det nye typer samarbeid: På tvers av fag, på tvers av bransjer og på tvers av kunnskapsnivåer – fra grunnforskningen og helt ut til produsenten.
Den biobaserte matregionen Ytre Namdal er blågrønn, og tuftet på erfaringsbasert kunnskap om bærekraftig matproduksjon gjennom hundre århundrer. Derfor har vi dyktige fagfolk innen landbruk, fiskeri og havbruk, leverandør- og næringsmiddelindustri. Der andre snakker om adskilte verdikjeder i landbruk, sjømat eller skogbruk, er Ytre Namdal uløselig knyttet til både land og sjø. Vi ser et tilnærmet uendelig innovasjonsrom i skjæringspunktet mellom blå og grønn sektor.
Stortingsmelding nr. 9 om landbruks- og matpolitikken, «Velkommen til bords», bruker også en bioøkonomisk innfallsvinkel, og understreker behovet for forskning og innovasjon på alle meldingens målområder. Særlig betones økt matproduksjon, agronomiske fagområder, næringsmiddelindustrien, skogsektoren og økonomisk vekst innenfor bygdenæringene.
Bioøkonomien favner all bærekraftig produksjon og bearbeiding av biologiske ressurser, enten de brukes til mat, helseformål, fiberprodukter, industrielle produkter eller energi. I distriktsnorge skaper vi bioøkonomiske realverdier i dag. Det er her de biologiske ressursene finnes og kan høstes. Slik vil det være i framtiden også, verken åkre, skog eller hav kan flyttes. Grunnlaget for framtidens biobaserte Norge, vil fortsatt være distriktene.
Spisskompetansen innen de fleste fag som vi trenger til å utvikle disse biobaserte samfunnene finnes i dag i byene, hvor minimalt av framtidens realverdiskaping knyttet til biologiske ressurser kommer til å skje. For å nå nasjonens bioøkonomiske målsettinger, må vi derfor finne nye og helhetlige samhandlingsarenaer mellom forskning, offentlige virkemidler og næringsaktører i de biobaserte distriktssamfunnene.
I Ytre Namdal bygger vi nå et regionalt kompetansemiljø som vil fungere som et bindeledd og koblingspunkt mellom de aktørene som skaffer til veie bioressursene og de bybaserte kunnskapsmiljøene og virkemidlene. Vi opererer allerede midt i bioøkonomien, og ser kunnskapshullene og innovasjonsmulighetene i skjæringspunktene mellom alle fag og matdisipliner.
Vi inviterer dere herved inn til oss, og ønsker dere velkommen til den blågrønne bioøkonomien.
