– Det er ingenting som tyder på at nye utenlandske eiere legger ned arbeidsplasser eller flytter virksomhet ut av landet i større grad enn nye norske eiere gjør, sier førsteamanuensis Ragnhild Balsvik ved Norges Handelshøyskole (NHH). Hun har skrevet doktoravhandling om utenlandske oppkjøp, skriver Aftenposten.
Cermaq-sjef Jon Hindar tror ikke nasjonen Norge vil merke så mye til salget.
– Jeg tror ikke man vil merke noen ting. Det er fryktelig vanskelig å flytte vår virksomhet mellom land. Det er fordelen, hvis vi kan bruke et slit uttrykk. Oppdrett drives der det er naturgitte forutsetninger, uansett hvem som eier, sier han.
Målt etter antall ansatte er Cermaq mer chilensk enn norsk. Selskapet har drøyt 3500 antatte i Chile og drøyt 600 i Norge.
– Jeg ser det som veldig lite sannsynlig at de nye eierne legger ned produksjonsvirksomhet i Norge. Det kryr ikke akkurat av plasser der det er mulig å drive lakseoppdrett, sier hun til Aftenposten.
Balsvik baserte avhandlingen på 492 utenlandske oppkjøp i industrien i Norge i årene 1992–2004. Hun sammenlignet disse med norske oppkjøp i Norge, og analyserte hvordan de oppkjøpte bedriftene gjorde det tre år før og tre år etter oppkjøpet.
– Vi fant at utlendingene kjøpte “kirsebærene” blant norske bedrifter, mens nordmenn kjøpte “sitronene”. Utlendingene kjøper bedrifter som går bra, og får dem til å gå enda bedre. Nordmenn har en tendens til å kjøpe bedrifter som skranter. Norske oppkjøpere får disse bedriftene til å leve videre, men heller ikke mer, sier hun.
