DNVs overordnede konsekvensvurdering gir ingen klar anbefaling om hvilke av områdene «Norskerenna sør», «Frøyabanken nord» og «Trænabanken» som bør lyses ut for havbruk til havs. Nå blir det opp til regjeringen å avgjøre om, og i tilfelle hvilke deler av, disse tre områdene som skal utlyses.
DNV har på oppdrag for Nærings- og fiskeridepartementet vurdert konsekvensene av at det etableres havbruk til havs innenfor havområdene betegnet «Norskerenna sør», «Frøyabanken nord» og «Trænabanken». I utredningen som ble lagt frem i dag, er det på et overordnet nivå vurdert konsekvenser for miljø og samfunn, herunder blant annet konsekvenser for naturmangfold, fiskevelferd, biosikkerhet, arbeidstakeres arbeidsmiljø, kulturminner, og andre næringer.
DNVs utredning vil inngå i grunnlaget for myndighetenes videre arbeid med å legge til rette for havbruk til havs. I utlysningen av oppdraget og i utredningsprogrammet for konsekvensvurderingen fremgikk det at «[d]et skal gis råd om hvilke deler av utredningsområdene som bør eller ikke bør inngå i mindre utlysningsområder hvor det kan tildeles tillatelser til havbruk til havs.» DNVs utredning synes imidlertid ikke å inneholde en klar anbefaling på dette punktet, og i utredningen er det ikke utelukket at det kan etableres havbruk til havs i noen av disse områdene.
Overordnet viser DNVs utredning at områdene Frøyabanken nord og Trænabanken kan være egnet for etablering av havbruk til havs med hensyn til fiskevelferd og fiskehelse, men at det også er noe usikkerhet knyttet til dette. Ifølge utredningen vil fiskevelferdsmessig forsvarlig drift i området Norskerenna Sør være avhengig av at det utvikles teknologi som ivaretar fiskens fysiologiske behov. Videre fremgår det av utredningen at det vurderes som svært vanskelig å etablere en robust klyngestruktur i Norskerenna Sør og at det av den grunn vil være risiko for spredning av sykdom og økende luseutfordringer i området, dersom dette området skal bygges ut for helårlig drift. Det kan også kort nevnes at i DNVs sammenstilling av vurderinger av konsekvenser for hvert av de tre områdene er konsekvensene for villaks og samlet belastning på naturmangfold i alle tre områder vurdert som «svært alvorlig», og de samfunnsmessige virkningene – herunder potensialet for verdiskaping – er vurdert som «noe/betydelig positiv» i alle tre områder.
I tråd med rammeverket som foreløpig er etablert for tillatelser til havbruk til havs, blir det nå opp til regjeringen (Kongen i statsråd) å avgjøre om, og i tilfelle hvilke deler av, disse tre områdene som skal utlyses for havbruk til havs. Det påfølgende trinnet i prosessen vil deretter være at Nærings- og fiskeridepartementet utlyser de valgte områdene i egen tildelingsforskrift.
Nærings- og fiskeridepartementet har nå sendt DNVs konsekvensvurdering på høring med høringsfrist 20. desember. Regelverket som er etablert for tillatelser til havbruk til havs stiller ikke krav om at denne overordnede konsekvensvurderingen skal sendes på høring. I departementets høringsnotat av 2. februar 2022 om etablering av et tillatelsesregime for havbruk til havs fremgikk det tvert imot at departementet hadde vurdert om det var behov for en ekstra høringsrunde på dette stadiet av prosessen, men at departementet den gang hadde kommet til at «relevante hensyn og interesser blir ivaretatt gjennom en rekke høringer i den skrittvise tilnærmingen i det foreslåtte systemet for vurdering og tildeling av areal og tillatelser». Regelverket stenger likevel ikke for at departementet nå sender konsekvensvurderingen på høring og med det bidrar til å styrke beslutningsgrunnlaget. Denne høringen og departementets påfølgende vurdering av høringssvarene medfører imidlertid et ytterligere trinn i en allerede omfattende prosess frem mot tildeling av tillatelser for havbruk til havs.
Nå som konsekvensvurderingen er på høring, har alle berørte aktører og andre interesserte mulighet til å komme med innspill og synspunkter på opplysninger, metodikk og vurderinger i konsekvensvurderingen. Videre gir høringen anledning til å fremme synspunkter på hvordan de ulike konsekvensene og usikkerhetsfaktorene kan håndteres og hvordan de ulike hensynene kan ivaretas i den videre utviklingen av havbruk til havs.