Vårutsett hos Måsøval: – Her på Bukkholmen og Lamøya er vi nå klare til å ta i mot mer fisk

Nyheter
0

I full gang med vårutsettet i Inntisva på Frøya.

Ved brygga på Rabben, like sør for Frøyas hovedstad Sistranda, ligger Måsøvals lokalitetsbåt «Marion». Hun har akkurat fått sin velfortjente 500-timers service, og er med det klar til å ta fatt på den korte turen ut til fôrflåta som betjener Lamøya og Bukkholmen. Ombord står driftsleder Håkon Seternes og driftsteknikerne Vegard Engen (22) og Brage Madsvåg (25).

Den smale fjorden utenfor Måsøvals hovedkontor bærer det lett uttalte navnet Inntisva, og ikke langt herfra er øyene Inntian og Uttian. Det er i dette øyriket oppdretterens to lokaliteter Lamøya og Bukkholmen ligger. Såpass tett er de to, at for alle praktiske formål driftes de som én.

På vei til fôrflåta passerer vi Lamøya der laksen bryter vannflata i tre av merdene. Den dagen skulle det egentlig ha kommet en brønnbåt med mer smolt, men været gjorde det umulig.

– Vi satte ut den første smolten allerede i januar. Det kommer smolt som skal fylle tre nye merder i løpet av uka. Dermed skal det skal det stå fisk i alle de 16 merdene her om kort tid, forteller Håkon Seternes.

Håkon Seternes. (Foto: Steve Hernes).

Vil lengre ut i havet
På Bukkholmen og Lamøya er det partall vårutsett, noe som betyr utsett våren 2022 og 2024, mens de ved Frøya nord har vårutsett neste år. Selv om det er rolige forhold ved lokalitetene like ved land på Frøya, ser Måsøval også etter lokaliteter lengre ut i havet.

– Vi ser nå på nye lokaliteter, som vi er litt spente på om vi får på plass. Det er særlig én ute i havet her vi ønsker. Det blir nok en lokalitet vi ikke kommer oss til hver dag, siden den ligger utsatt til ute i det åpne havstykket Frohavet, sier Seternes.

– Det har vært noe frem og tilbake med søknad og godkjenning, så noen endelig plassering og dato er ikke satt. Kanskje flytter vi en del av fisken vi normalt har her ut der, sier han.

Selv om både Frøya nord og Frøya sør er ganske så værutsatt, var det ifølge driftslederen tøffere på Mørekysten, nord for Otrøya i det som en gang var Midsund kommune.

– Der ligger en av Måsøval sine mest værutsatte lokaliteter, Orholmen. Her hadde de første utsett i vinter med ganske så røffe forhold. Det har vært flere dager de ansatte ikke har kommet seg ut på anlegget, forteller Seternes.

«Marion» legger til. (Foto: Steve Hernes).

Gjenbruk lønner seg
«Marion» legger til ved flåta, og de tre i staben viser vei gjennom lager og arbeidsrom. Her står kassevis av undervannskameraer fra AKVA group klar til å pakkes ut. Samtlige av dagens kameraer skal byttes ut forløpende.

På naboøya Hitra ligger ScaleAQ sin servicestasjon. Her sendes det meste til service og vedlikehold, og nøter som skal impregneres. Alle nøter hos Måsøval blir gjenbrukt.

– Det koster jo penger med service og vask også, men det er mer lønnsomt enn å stadig måtte kjøpe nytt. De eldste merdene vi har nå er 2019-modeller, og vi har hatt ett utsett i dem. Jevnt over har vi merdene til to eller tre utsett. Da begynner de å bli kassable, fastslår Håkon Seternes.

Mye nytt skal plasserers ut
I dag er alt av fôringsanlegg og program fra AKVA group, det samme er de kameraene som snart skal monteres under merdene.

– Vi har kjøpt nok til 19 merder, og med det på overflaten blir det to på hver. Det blir en god del monteringsjobb for folka fra AKVA group fremover. Tidligere monterte vi dem selv, men nå er det inkludert i leveransen, sier Seternes som synes å være fornøyd med den løsningen.

– Vi har ikke hatt mye skader, men som med alt annet må også kamera inn til service jevnlig. Det er en god del o-ringer på dem, og holdes ikke de ved like, kan det bli sprekker og da tar de inn vann. Skjer det, er det det game over for elektronikken, sier Håkon Seternes.

Smolten kommer i stor grad fra Måsøval sine egne settefiskanlegg i Åsen og i Laksåvik på Frøya, men også fra Trøndersmolt i Åfjord og fra Nekton på Smøla.

Les mer: – Vi har trua på en smolt produsert på den gode gamle måten

Brage Madsvåg ved én av to merdene med fisk. Snart ankommer smolten som skal ut i de seks andre.

Så var det den lusa da
– Det er ikke plagsomt mye strøm her, og det er en veldig god lokalitet miljømessig, og sånn sett et godt egnet sted for opprett. Det viser både MOM-B og MOM-C undersøkelsene tydelig, forteller driftslederen.

– Minuset her ute er at vi kan få veldig stort påslag av lus. Strømmene kommer inn  i Inntsiva, fra sør i Frøyfjorden og fra Frøya nord. Da kan de også komme med mye lus. I fjor, men også året før, var det mye lus her. Det ble masse arbeid og mye slit med avlusing for folka her, sier en oppgitt Seternes.

– Hvor mange dagsverk tror du egentlig der bruker på denne skapningen?

– Nei, det har jeg ikke turt å regne på engang, det er mye det. Bare med lusetelling er tre ansatt i sving på lokalitetsbåten «Marion». Det er full rulle i minst to til tre dager om anlegget er fullt av fisk, sier Seternes.

Ronny Selvåg, som er assisterende lokalitetsleder, skyter inn at det går rundt tre kvarter for hver merd det telles lus i.

Måsøval bruker i all hovedsak bare eget avlusningsfartøy, «Luma», med FLS avluser. At det er hard jobbing for hele staben, er noe alle rundt bordet her enes om. Lusa er ikke spesielt velkommen her, selv om den allerede har stukket innom.

– Lusa har allerede begynt å plage oss i de første merdene. Vi ser kjønnsmoden lus allerede, og det syns jeg er tidlig, selv om vi har hatt et tidlig utsett, sier en noe mulefunken driftsleder.

– Tror du det betyr at det kan bli mye lus i år?

– Vanskelig å si. Den lusa er ikke så lett å forstå seg på, kommer det kontant fra Seternes, og med det lar vi lusa ligge i fred.

Håkon Seternes. (Foto: Steve Hernes).

Første kvartal i år ble det slaktet 3.284 tonn laks, sløyd vekt. Målet for hele 2022 er å produsere 27.500 tonn laks, mot fjorårets mål på 21.000 tonn laks.

– I hovedsak har vi slaktet hos SalMar og på Averøya. Etter kjøpet av Vartdal Fiskeoppdrett og Pure Seafood på Averøya er to nye på plass i konsernet. Tror nok vi ligger godt an, men nå er det jo sånn med å være børsnotert, også vi må vente på å få informasjon og gi informasjonen, smiler Håkon Seternes.