Flere perioder med varmere sjø og nye luseforhold kan endre fargeleggingen langs kysten. Det kan på sikt gi økonomiske konsekvenser for havbrukskommunene.
Varmere sjø i Nord-Norge har medført et uvanlig høyt lusepress i landsdelen i høst. Med klimaendringene i bakhodet, frykter flere at dette kan bli en ny normal i nord.
Fremover kan høyere lusepress i disse områdene både gå utover laksen, og potensielt gi flere gule og røde produksjonsområder langs kysten.
Kommer an på vårlusen
Trafikklysmodellen, som har vært svært omdiskutert i år, baserer seg på estimert dødelighet på villakssmolt, beregnet ut fra antall lus på villaksen og modellresultater. Resultatet avgjør om oppdrettere i hver sone får opprettholde, øke eller må redusere lakseproduksjonen.
I år fikk PO3 og PO4 nedtrekk, mens fem områder fikk gult – som vil si at de får opprettholde dagens lakseproduksjon. Vedtakene gjelder for en toårsperiode. Hva skjer med dagens gule og grønne områder dersom lusepresset øker? Foto: NFD– I år har lusesituasjonen vært veldig høy utover sommeren, men det var mindre i vår. Trafikklyssystemet er jo knyttet opp mot utvandrende smolt i vårperioden. Dersom trenden med økte temperaturer fortsetter, og temperaturene øker tidligere på året og lenger nord, vil det jo øke risikoen for at grønne områder blir gule og gule områder blir røde, sier Mari Skuggedal Myksvoll i Havforskningsinstituttet.
PO3 og PO4 ble i år fargelagt rødt, og oppdrettere her må redusere produksjonen. To av de fem områdene som fikk gult lys, PO6 og PO8, gikk fra grønt til gult. PO9 til PO13 fortsetter på grønt nivå.
– Vil selvfølgelig ha betydning
Senja er blant områdene som har blitt hardt rammet av lakselus-eksplosjonen i høst. Fra Havbruksfondet, som skal tilbakeføre noe av statens inntjening fra havbruk til havbrukskommunene, ble Senja sist tildelt 39,7 millioner kroner. iLaks spurte varaordfører Marit Stubberud Hanssen (Ap) om hvilke konsekvenser et fremtidig gult eller rødt lys ville fått for øykommunen:
– Et nedtrekk i produksjonen vil selvfølgelig ha betydning for oss som kommune, da vi får inntekter fra lakseproduksjonen. Om det ikke blir mulig å videreutvikle eller vi går tilbake i produksjon, vil det da kunne gi lavere utbetalinger, sier hun.
Marit S. Hanssen jobber som veterinær og seniorinspektør i Mattilsynet, men er her intervjuet i kraft av sin rolle som varaordfører i Senja. Foto: ArbeiderpartietNår det gjelder midler fra Havbruksfondet, forklarer hun at disse i utgangspunktet ikke går inn i kommunens drift, men at de settes inn i fond.
– I tilfelle nedtrekk må vi eventuelt innstille oss på at det kan bli lavere utbetalinger der. Samtidig vet jeg at vi har en næring som er tilpasningsdyktig, og jeg vet at de også jobber med hvordan de skal håndtere nye situasjoner, som økende temperatur og lusepåslag, sier Hanssen.
Les også: Cermaq om lusesituasjonen: – Noen krevende uker foran oss
Håper på engangsfenomen
Håkon Lund (H) er ordfører i Lurøy kommune, som ligger i PO8. Området gikk i år for første gang fra grønt til gult lys. Lurøy ble tildelt 18,8 millioner kroner fra Havbruksfondet.
– Jeg håper det ikke blir en endring i trafikklysene. Det kan få konsekvenser på sikt, sier Lund til iLaks, og utdyper:
– Om det ikke blir mulig med vekst i området kan det bli mindre penger til Havbruksfondet og dermed mindre igjen til kommuner og fylkeskommuner. Det har vært en spesiell situasjon nå etter det varme været i sommer. Jeg håper jo ikke at det blir en varig sak, men et fenomen som går over.
Hanssen fra Senja minner også om at trafikklyssystemet er til for en grunn:
– Det er ulike hensyn som skal veies opp mot hverandre. Vi må sørge for at villaksen har gode forhold til å overleve, og respektere trafikklyssystemet, mener hun.
Les også: – Man må nok forberede seg på at man ikke lenger lever i et paradis med lite lus i nord
