Var først i landet med krav om utslippsfrie oppdrettsanlegg. Så langt har ingen etablert seg med lukkede anlegg i kommunen

Men ordfører Jarle Skeidsvoll (KrF) i Osterøy kommune mener vedtaket om utslippsfrie oppdrettsanlegg har betydd mye for kommunen og deres rolle som samfunnsutviklere.

I september 2017 jublet Osterøy-ordføreren over at Fylkesmannen ga grønt lys til at nye oppdretts­anlegg i den mest oksygen­fattige delen av Sørfjorden skal ha «minimalt til ingen utslipp av organiske partikler».

I november fulgte Tromsø etter med sitt vedtak om lukkede anlegg

– Det har vært spennende å være først ute. Vi har tatt imot delegasjonsreiser fra Alta, der politikerne er interesserte i utslippsfrie anlegg for å ta vare på villaksen i Altaelva. Flere andre kommuner har også vist interesse for det vi har gjort. Vedtaket i Troms nå sist er interessant, men mitt inntrykk er at de skyter fra hoften. Osterøy kommune gjorde et mer grundig forarbeid før vedtak, sier Jarle Skeidsvoll til Bergens Tidende.

Ifølge Skeidsvoll har havbruksnæringen, som i Tromsø, vært skeptisk til vedtaket. Kommunen har lagt ut to nye sjøarealer der de ønsker utslippsfrie anlegg.

– Ennå har ingen etablert seg. Men vi har vært veldig tydelige på at vi ønsker Lerøy hjertelig velkommen, dersom de har anlegg med teknologi som samler organiske materiale, sier Skeidsvoll.

Samfunnskontakt i Lerøy, Krister Hoaas, sier vedtakene i Tromsø og Osterøy utfordrer forvaltningssystemet, og skaper usikkerhet rundt hvem som kan forvalte de ulike delene av regelverket for havbrukssektoren.

Selskapet ikke har foretatt seg noe siden fylkeskommunen behandlet saken til Osterøy.

– Det er viktig å huske at vedtaket ble gjort mot to innsigelser fra fylkeskommunens egen fagetater. Det er et vedtak det slett ikke er sikkert står seg rettslig, sier Hoaas til avisen.

– De fylkeskommunale fagetatenes innsigelser understreker at vedtaket ikke bygger på faglige råd, legger han til.