Valutasjokket redder lakseoppdretterne, men er også et forvarsel om krevende tider

Kommentarer
675

Nå må stortingspolitikerne dra sammen for å kunne finansiere fremtidens AS Norge.

Oppdrettsnæringen hadde allerede hendene fulle av logistikk- og markedsutfordringer fra koronaviruset. Så kom priskrigen om markedsandeler i oljemarkedet, mellom Russland og Saudi Arabia. Markedet ble oversvømmet av råolje.

Samtidig som oljeprisen raknet, svekket kronen seg dramatisk.

Selvkost
Denne uken er det blitt omsatt laks ned mot fire euro per kilo – til oppdretter. Takket være en eurokurs som er blitt blåst opp til 12,66 mot norske kroner, er det ingen krise. Ikke ennå i hvertfall. Men fire euro hadde knapt dekket produksjonskostnadene de siste par-tre år – med de valutakursene vi så i den perioden.

Nå, med en voldsom kronesvekkelse på kort tid, lever oppdretterne derimot greit med å slakte fisk på denne salgsprisen. Også investorene, som har sett lakseaksjene bli blåst opp i verdi, kan sove godt om natten.

Selv om en tidvis, ikke minst fra landets fiskeanalytikere, får inntrykk av at lakseprisen dannes utelukkende av tilbudet, dannes den naturligvis like mye av etterspørselen. Av sluttkundene. De bor stort sett i utlandet. De handler fisk i fremmed valuta.

Kilde: Infront

Kronesvekkelsen er imidlertid et varsku for landets økonomi. For det er en varig trend vi ser – med en svekket krone. Dette er ikke et blaff.

Skal en si noe fornuftig om fremtiden, kan det være greit å sjekke bakspeilet først.

Nullrente
Kronekursen er et barometer på hvordan utlendingene, det internasjonale finansmarkedet, vurderer Norges økonomi.

Også rentekurven er det. Og den har vært i en fallende trend de siste 30 år. Nå er den nærmere null enn den noen gang har vært før. Lav rente betyr som regel lav økonomisk vekst. Oljeprisfallet slår hardt inn i landets økonomiske aktivitet.

Kilde: Norges Bank

Eventyret i Nordsjøen er ikke hva det en gang var. Oljealderen er på hell.

Det er ikke tvil om at det såkalte grønne skiftet drar med seg mye kostnader og ikke er i nærheten av å tilby den sysselsettingen oljebransjen har kunnet skilte med. Øyeblikksbildet, med svært lave oljeinntekter, er en forsmak på hva Miljøpartiet De Grønne og de mørkerøde stortingspolitikerne lenge har tatt til orde for – å stenge oljekranene.

Men da bør en naturligvis ha noe annet til å finansiere landets rause velferdtilbud.

Nettopp dette, en fremtidsrettet næringspolitikk som kan skape reelle verdier, er ikke det Rødt, SV, MDG og den radikale fløyen av Ap er mest kjent for. Vindmøller til havs og karbonfangst holder ikke. Neste høst er det stortingsvalg. Da kan disse få regjeringsmakt.

Shorter
Utenlandske investorer har sett dette, og shorter norske kroner.

Hva landet skal leve av etter oljen er gjenstand for mye debatt. Det mest nærliggende tipset er at den viktigste eksportindustrien etter oljen, havbruk, ligger godt an. Samtidig synes stortingsflertallet, støttet av mesteparten av landets aviskommentatorer, å være mer opptatt av å hemme og skumme fløte av næringen enn å legge til rette for å utvikle den. Konsesjonsfrys, trafikklys og grunnrenteskatt.

Les også: Kronekollapsen: Nå blir fiskefôret mye dyrere

Vi kan komme til å merke at det blir færre sydenturer og dyrere import av bil, mat og elektronikk i årene som kommer. På den annen side åpner en varig kronesvekkelse for unike muligheter for å utvikle en eksportrettet oppdrettsnæring – selv uten aktiv støtte fra stortingsflertallet.