Vaksinert mot råvarekollaps?

Nyheter
581

Drevet av dempet etterspørsel fra «verdens fabrikk», Kina, stuper en lang rekke råvarepriser. Prisnoteringene har falt i halvannet år. Mest fokus har oljeprisen fått, etter et fall på 72 prosent siden sommeren 2014.

Men, ettersom utvinning av svært mange råvarer er energiintensive, er prisingen av disse ofte en funksjon av oljeprisen. Nettopp dette har bidratt til å senke prisene på lettmetaller, gull, mais, fiskemel, soyabønner, svinekjøtt og rapsolje.

Glupsk
Kina har i løpet av det siste tiåret for alvor vokst frem til å utfordre USA som verdens største økonomi. Kinas apetitt på råvarer har vært glupsk og den dominerende driver bak den mangeårige råvareboomen som nå har fått sin ende.

Når den største kjøperen faller bort, merkes det i mange bransjer.

Illustrasjon: Holbergfondene.

Men det er ikke bare råvarer som er et spill på Kina. Blant annet har fraktratene for bulkskip kollapset, idet den klart største importør av malm og korn roer ned på sine innkjøp.

Smitte
I en kronikk i Dagens Næringsliv tirsdag skriver Swedbanks analysesjef for kredittobligasjoner, Pål Ringholm, at «prisen på råvarer, kobber og for den del olje har falt drastisk, det er gammelt nytt. Det interessante er om dette sprer seg finansielt til andre sektorer.»

* fra råvarer til råvareselskapers aksjer og gjeld

* fra de svakeste aktørene i råvarebransjene til de sterkeste

* fra industrien til bankene

Råvareprisene har forlengst smittet over til både aksje- og kredittmarkeder. Nå dras også sterke og gjeldfrie aktører dypt ned på verdens børser. Og med det også bankene. Ifølge Bloomberg prises den tyske bankgiganten Deutsche Bank nå til 40 prosent av sin bokførte egenkapital.

Imploderer
«Alt laget av stål faller 70 til 80 prosent i verdi når de skikkelige nedturene inntreffer», skriver Ringholm, og fortsetter: «Når et marked imploderer, er det begrenset med kjøpere til eiendeler som det er altfor mange av, det være seg bulkskip, flytende rigger, jack ups eller offshoreskip. Så når banksjefene om et kvartal eller to tar frem 80 prosent regelen, så vil de innse at lånet er blitt større enn verdien av pantet. Da kommer de til å ta andre beslutninger enn de har gjort hittil».

Kontrasten er stor.

For på samme tid fortsetter laksemarkedet i sin såpeboble, preget av tilbudsknapphet og, for Norge, gunstige valutautvikling.

Prisnivået for laks så langt i 2016 er det høyeste som er registrert siden slutten av 1980-tallet.

Men er det et blaff? Vil også laks etterhvert rammes av vesentlig lavere priser på andre proteinkilder?

Robust
Svaret fra børsene er, så langt, entydig: Laks er ikke i faresonen. Tvert i mot, fiskeri og havbruk er den beste industrisektor på Oslo Børs per februar 2016.

På kredittsiden har lakseselskapene for lengst lært hva en gjeldstung balanse kan påføre av skader for en råvareindustri. Det er lenge siden den siste tunge nedturen i bransjen, 2002-2004. Og, etter en rekke gode år, er det lenge siden balansene, til både privateide og børsnoterte oppdrettere gjennomgående besto av mindre 50 prosent egenkapital.