Ragnar Nystøl tar i mot iLaks i Kontalis lokaler i andre etasje ved Høgskolesenteret like utenfor klippfiskbyen Kristiansund. Her holder konsulentselskapet til med naboer som Pharmaq og AquaGen.
13 tallknusere sitter i et åpent landskap i enden av en kontorfløy hvor gründer Lars Liabø har sikret seg hjørnekontoret. Kontali Analyse omsatte for 15,1 millioner kroner ifjor, og satt igjen med snaue tre millioner kroner i resultat før skatt.
Analyseselskapets tjenester har vært etterspurt lenge i næringen, og etterspørselen er ikke blitt mindre etter innføringen av utviklingskonsesjoner og Bremnes-modellen for å legge til rette for ny vekst i en industri preget av stagnasjon i fire år på rad.
Forutsetninger
Men Kontali venter ingen revolusjon i produksjonsvolumet fra dette.
– Når en snakker om utviklingskonsesjoner og Bremnes-modellen, må en ha som forutsetninger for vekst at en må ha en viss tilslutning til det, sier Nystøyl.
– Utviklingskonsesjonene har søknadsmessig en betydelig tilslutning. Nå er omtrent halve perioden gått, det er vel ett år igjen en kan søke, og allerede er den omsøkte MTB tilsvarende 25 prosent av all kapasitet som er tildelt historisk i Norge – gjennom 40 år.
Men Nystøyl tror slett ikke alle får tilslag på sine søknader.
– Jeg tror nok det er utopisk at alle skal få, og utopisk at det blir en betydelig andel som blir godkjent.
Politisk spørsmål
Som for enhver annen analytiker, må Nystøyl bygge sine tanker og modeller på antakelser og forutsetninger.
– Det er et politisk spørsmål hva slags internt rammeverk som er lagt for mengde. For det er ikke sagt noe om. Kriteriene som er satt er såpass runde og ulne at de som skal stå for utvelgelse har stort handlingsrom for hva som skal godkjennes. 
– Jeg tror nok tilslutning har vært så massiv i forhold til søknadsoppslutning at det har vært overveldende.
– Når det gjelder Bremnes-modellen; igjen er det basisforventninger som en må ta, her er det en frivillig ordning. Alle aktører får tilbud om å kjøpe. Det er opp til hver å vurdere hvilken fleksibilitet eller vekst som ønskes. Før det er avklart, er det vanskelig å si hvilken vekst det blir, påpeker han.
– Det er veldig vanskelig på vegne av over 100 aktører å si hva Lakse-Norge velger her. Men jeg vil bli overrasket om et flertall av konsesjonene vil kjøpe det her.
Biomasseprofil
– Rent teoretisk gir Bremnes-modellen en viss mulighet for vekst basert på en tilpasset biomasseprofil for hele Norge. Men summen av Norge utgjøres av fylker og regioner som har betydelige forskjeller i biomasseprofil. Og så kommer en ikke unna at selv en potensiell biomassetopp definert av månedene, november med syv prosent, til det er det for mange forhold som kompliserer tilpasning til en Bremnes-modell på landsbasis. Det går både på produksjonssoner, det går på at du i praksis driver produksjonsplanlegging mot en gitt topp med all usikkerhet som ligger i en biologisk produksjon som laks er, med utfordringer med lus og lusehåndtering som gjør at mulighetene for å få vekst av dette er betydelig mindre, sier Nystøyl.
Totalt sett tror ikke Kontali på noen vesentlig økning i landets lakseproduksjon.
– Vi har gjort noen betraktninger rundt det, selv om det i utgangspunktet er veldig utfordrende. Vi tror ikke potensialet er mer enn tre prosent i 2017, men kanskje i størrelsesorden fire prosent hvis en gir et år eller to med tilpasning forutsatt tilnærmet full oppslutning. Gitt at det antagelig er mange som vil avstå fra å kjøpe, vil veksten bli heller marginal.
Det innebærer en ganske beskjeden vekst de neste tre år.
– Ja, det tror vi.
– En har på mange måter nådd det myndighetspålagte kapasitettak i Norge. Tar vi feil, må en ha fått en merkbar forbedring i produktivitet. Gitt tilbakegang i en del produktivitetsfaktorer, som å håndtere lus og holde seg innen regulatoriske grenser, har det vært fall i en del produktivitetsfaktorer. Høy dødelighet, en god del stor fisk har dødd, håndtering og sulting av fisk gir redusert tilvekst – og det har betydning for potensialet.
