Utfordringer for nedsenkbar: – Vil ofte bli utsatt for andre krefter

Dette bør man tenke på når det gjelder dypdrift og rømming, ifølge Fiskeridirektoratet.

– Vi ser at det er helt andre utfordringer. For eksempel med gjenfangst på ganske åpne, værutsatte lokaliteter, som vil kreve andre tiltak enn det som er «normalt», sier Benjamin Petersen i Fiskeridirektoratet, under deres webinar om rømmingssikkerhet.

Nedsenkbare merder tas i større og større grad i bruk. Lerøy og Sinkaberg er blant dem som satser på teknologien, med det formål å unngå lakselus og redusere behandling. Dypdrift fører imidlertid med seg andre utfordringer enn man møter på i tradisjonelle anlegg. 

Vanskeligere å oppdage
Petersen fra Fiskeridirektoratet nevner blant annet at det kan være vanskeligere å oppdage feil og hull, da merden ofte er senket til omlag 30 meters dyp.

Det er også ny teknologi, der det fremdeles foregår endringer på notkonstruksjoner og på hvordan ting gjøres. Fiskeridirektoratet oppfordrer til å ha gode risikovurderinger, for å unngå at man skaper to nye problemer i forsøket på å løse ett.

– En av de kanskje største utfordringene, er å få merdene hevet opp i normal driftsposisjon. Det er en større arbeidsoperasjon, som man gjerne ikke ønsker å gjøre ved dårlig vær. Om det for eksempel oppstår hull ganske dypt, er det også en del begrensninger om dykkere skal langt ned. Det kan gjøre det utfordrende å få tettet hull, særlig i perioder med uvær, sier Petersen.

Værutsatte lokaliteter
Han forteller at det i perioder med uvær kan gå lang tid før man får rettet opp i hull i nøtene på utsatte lokasjoner:

– Disse merdene vil ofte bli utsatt for andre krefter, som vi har mindre erfaring med. Enkelte av dem står på veldig værutsatte lokaliteter, noe som skaper en annen risiko enn vi har vært vant med.

Ved en lokalitet tok det for eksempel tre måneder å få fikset hullet etter en rømmingshendelse, på grunn av utfordringer med å finne et passende «værvindu». I tillegg kan not og innhengninger komme i kontakt med andre deler av anlegget, og bli utsatt for hard sjø. Dette kan gi større hull i nøtene.

Det har også skjedd at makrellstørja har kommet seg inn. Utfordringene med mye vær på utsatte lokaliteter kan gjøre at det tar lenger til å få ut predatorer.

Les også: Størjen torpederer nøter: – Kostnaden ved å forsterke en not er ganske stor

Mangelfull opplæring
Når det gjelder rømmingssaker i dypdrift, er det noen årsaker som går igjen, ifølge Petersen:

• Man har gjerne ikke fulgt kravene i brukerhåndboka – eller så er den ikke tilstrekkelig tilpasset nedsenkbar drift.
• Ekstrautstyr kan også være dårlig tilpasset til dypdrift. Derfor er det viktig at man tar gode vurderinger på hvilket utstyr man tar inn, og gjerne har dialog med produsenter om muligheter og risikoer ved utstyret.
• Manglende opplæring eller mangel på forståelse hos ansatte, om utstyr og konsekvenser av bruken, har ført til en del hull. Et ekstra fokus på opplæring, og å påse at alle har forståelse for hvordan ting gjøres, er derfor viktig.
• Monteringsfeil.

Fiskeridirektoratet oppfordrer til gode risikovurderinger og prosedyrer for å redusere risiko, ha fokus på opplæring og brukerhåndboka, og påse at man følger kravene i NYTEK23 og NS 9415:2021.