Utfordrer sjømatnæringen til å ta sterkere styring på grønn transport: – Ansvaret kan ikke stoppe ved kaikanten

Grønt Landtransportprogram er på jakt etter nye partnerskapsbedrifter slik at klimamålene i 2030 kan nås.

Norge har forpliktet seg til å kutte CO2-utslipp med 55 prosent innen 2030. En konsekvens av dette er iverksettingen av flere ulike bransjeinitiativer for å redusere klimagassutslipp.

Ett av dem er Grønt Landtransportprogram (GLP). GLP er et offentlig-privat samarbeid om det grønne skiftet i landtransporten. Det inkluderer utslipp fra lastebiler, busser, varebiler og anleggsmaskiner. Deltakerne i programmet er Klima- og miljødepartementet, tilknyttede medlemsorganisasjoner, partnerbedrifter og offentlige virksomheter.

Sjømat Norge er en av medlemsorganisasjonene i GLP, og dermed deleier av programmet. Daglig leder Ingelin Noresjø, vil gjerne ha med seg sjømatnæringen på et klimaløft innenfor transportsektoren.

– Målet til regjeringen er at 50 prosent av alle nye tunge lastebiler skal være nullutslipp i 2030, sier hun til iLaks.

Viktig del av fortellingen
Selv om hun er klar over at sjømatnæringen satser på bærekraftige løsninger, tror hun det er mer å hente. Særlig i forbindelse med transport og logistikk.

– Jeg er overbevist om at i historiefortellingen om norsk laks og sjømat også er plass til å fortelle hvordan den fraktes utslippsfritt, sier hun og legger til:

– Per i dag er det 72 partnerbedrifter i GLP. Men ingen av dem er fra sjømatnæringen.

Riktignok er det sjømatbedrifter som har deltatt i pilotprosjekter. Det er kjent at Nordlaks  og Nova Sea er blant dem som har deltatt i utprøving av elektrisk laksetransport.

– Det er flere eksempler på gode forsøk. Samtidig ser vi at alle andre bransjer nå virkelig investerer i grønn transport, og der skulle vi gjerne sett at sjømatnæringen tok større plass, bemerker hun.

Oppdretterne bør ta en posisjon
En problemstilling som er knyttet til logistikken i sjømatnæringen, er hvem som skal stille kravene om utslippsreduksjon.

Mens de store aktørene kan ha helintegrerte logistikkløsninger, baserer de mellomstore og mindre aktørene seg på uavhengige eksportører og transportører. Det kan fort bli en diskusjon om hvem som skal ta ansvaret.

– Det er hele totalbildet vi snakker om, at verdikjeden må samarbeide, og at hele transportleddet må ses i en sammenheng, sier GLT-lederen.

Ingelin Noresjø er særlig opptatt av at oppdrettsselskapene tar en tydelig posisjon og legger premissene for grønn transport av fisk.

– Ansvaret kan ikke stoppe ved kaikanten, påpeker hun.

EU kommer
Det er primært lastebiler som går på el og biogass, som er aktuelle for transport av norsk sjømat. Rekkevidden for el har tidligere vært en utfordring, men teknologien er i rask endring, og lastebilprodusentene kommer stadig med nye modeller.

– Volvos nyeste bil, som var lansert i høst og kan leveres i 2026, dobler rekkevidden, sier Noresjø.

En logistikkoperatør som har lagt til rette for elektriske lastebiler er ASKO. På sitt anlegg i Vestby har de bygget egen infrastruktur for lading under lossing.

– De har etablert løsninger for bilene som skal stå og lade mens de laster og losser, forteller hun.

Mye norsk laks transporteres til det europeiske markedet. Foreløpig er ikke infrastrukturen i Europa helt på plass, men den kommer.

– EU har laget en plan der de skal ha en grense på hvor lang avstand mellom hver ladestasjon og hydrogenstasjonen. Europa satser på utslippsfri transport, opplyser Noresjø.

Mye å vinne
Det meste av fisken som eksporteres blir sendt langs landeveien, enten hele veien til sluttkundene, til omlasting til fly eller tog, eller videreforedling. Ingelin Noresjø etterlyser nå en sterkere forpliktelse fra sjømatnæringen.

– Vårt oppdrag er å få med hele næringen. Det inkluderer også sjømat. Jeg tenker at næringen kan vinne mye, særlig omdømmemessig, om de går sterkere inn i et mer forpliktende samarbeid som GLP, sier hun.

Hun trekker frem dagligvarebransjen og landbrukssektoren, som har mange likhetstrekk med sjømatnæringen. Store aktører som Tine, Nortura og Statskog har gått tungt inn.

– De har store ambisjoner på egne vegne. I tillegg er det distriktsnæringer og bransjer som driver transport i rurale strøk, påpeker Noresjø.

Lederen for Grønt Landtransportprogram summerer opp:

– Så jeg ser at det finnes næringer som tenker annerledes, og som tar et sterkt eierskap til utslippsfri transport innenfor sin bransje.