Sensommeren og høsten er høysesong for gjelleutfordringer i norsk oppdrett i sjø. – En hovedårsak til dette er den stigende temperaturen i sjø i denne perioden, forteller Morten Lund, fagansvarlig fiskehelse i PatoGen.
Utfordringene med gjellehelsen på denne tiden av året, er noe PatoGen i Ålesund arbeider mye med.
– Vi ser at denne høsten er særlig krevende for mange oppdrettere. Det er ingen tvil om at mye av dødeligheten som oppleves, kan relateres til avvikende gjellehelse, forteller histopatolog i PatoGen, Alf Dalum, til iLaks.
Særlig kritisk blir dette når fisk med nedsatt gjellehelse utsettes for stress i form av mekanisk håndtering.
Kunnskap om gjellehelse kan fungere som en støtte
– I tillegg til de generelle rådene i forbindelse med gjellesykdom, som redusert fóring og håndtering, tilsetting av luft eller oksygen i merden og fjerning av skjørt, har vi sett at kunnskap om gjellehelse kan fungere som en støtte når tiltak skal vurderes, sier Dalum.
Stikkordene vil være klinikk, smittepress og histologi.
– God planlegging kan bidra til å redusere smittepresset av gjellepatogener mot utsatte grupper. Potensialet av slike tiltak må vurderes i enkelttilfeller, og kan gjøres av for eksempel oss i samråd med fiskehelsetjenesten og produsenten, forklarer Lund.
Lund mener at det for lokaliteter med tidligere kjent gjelleproblematikk, vil det være en stor fordel å iverksette systematisk overvåkning av gjellehelsen.
– Dersom du kommer sent i gang med prøveuttak vil det være vanskelig å skille primærårsak fra sekundære forandringer, legger Dalum til. – Avdekking av primærårsak vil være avgjørende for å iverksette forebyggende tiltak for å unngå situasjonen der mange oppdrettere befinner seg i dag.

Påfallende høy forekomst av sjøvannscostia
Når vi snakker fisk med nedsatt gjellehelse, snakker vi ofte om pox, den epiteliocyste-dannende bakterien Branchiomonas cysticola, paranucleosporose eller amøbegjellesyke.
– Videre ser det ut til at Tenacibaculum maritimum får en økende betydning som bidragsyter for nedsatt gjellehelse og dødelighet. I tillegg er det påfallende høy forekomst av sjøvannscostia, Ichthyobodo salmonis, på gjeller denne sesongen, forteller Dalum.
Denne parasitten er kjent for å kunne gi betydelig irritasjon av gjellevevet, men den er også til stor plage for fisken og medfører blant annet redusert fóropptak.
– Hvorfor vi ser så mye av denne parasitten i år er uklart, men det kan ikke utelukkes av bruk av luseskjørt kan favorisere oppblomstringen av sjøvannscostia, sier Dalum.
Trender i smittepresset av gjellepatogener
Lund forteller at data fra PatoGen sin database viser at smittepresset av gjellepatogener nådde høyeste nivå i september i 2019 (Figur 1 A).
– Foreløpige analyser av smittedata for 2020 viser at denne toppen nås i september også i 2020, sier Lund, og viser til Figur 1 B (se under).
Fordelt på produksjonsområde, viser dataene at det er høyest smittepress i PO 2 og PO 3, mens smittepresset gradvis avtar jo lengre nord i Norge man beveger seg. Disse trendene vises både for 2019 og 2020. Majoriteten av registreringene i Figur 1 er i PO 2-8 hvor PO 3 dominerer og PO 2 følger med antall registreringer.
A
B
Figur 1. Påvisning av gjellepatogener fordelt på produksjonsområdene i høstmånedene i 2019 (A) og 2020 (B). Ct-verdier er vist på y-aksen hvor negative prøver er satt til Ct=37.0. Måned og år for prøveuttak er indikert på x-aksen. Øvre og nedre grense av boksene korresponderer til 25. og 75. persentilen. Streken I midten av hver boks er median Ct-verdi. Den øvre og nedre vertikale streken fra hver boks går til Ct-verdier ikke lengre enn 1.5 * IQR fra den øvre og nedre grensen av boksene, respetivt. Ct-verdier som ligger utenfor de vertikale strekene er uteliggere som er plottet individuelt. Kilde: PatoGen