Utenlandsk milliardkapital bak landbasert oppdrett på Helgeland. Det er ikke tilfeldig

Nytt industrieventyr kan gjøre Norge til filialland.

I går kom meldingen om at Arctic Seafarm har sikret finansiering for den første fasen av et landbasert oppdrettsanlegg på Helgeland. Konsesjonen på 15.000 tonn MTB (Maksimal Tillatt Biomasse) kan produsere opptil 25.000 tonn laks. I den første fasen planlegger selskapet å produsere 10.000 tonn laks og sysselsette rundt 40 ansatte. Anlegget forventes å være fullt operativt i 2027. Den første smolt skal settes ut i 2026.

Første byggetrinn har en prislapp på 2,7 milliarder kroner. Over halvparten av disse midlene vil komme fra et multinasjonalt private equity fond, EMK Capital. Ifølge tilrettelegger ABG Sundal Collier er EMKs milliardbeløp det største som av private equity er investert i et landbasert oppdrettsanlegg.

140 anlegg
I et marked som de siste årene har vist historisk høye laksepriser, samtidig som myndighetene ikke tilrettelegger for ny vekst i sjøen, er etterspørselen innen landbasert oppdrett brennhet.

iLaks har identifisert prosjekter som samlet sett kan produsere inntil 3,5 million tonn laks – hvis de blir finansiert. Det tilsvarer, grovt sett, 140 anlegg tilsvarende Arctic Seafarms milliardanlegg.

Norske selskaper går i bresjen for dette. Mer enn halvparten av tonnasjen springer ut av norskregistrerte foretak.

Men bare en brøkdel av selskapene er finansiert. Og enda færre er operative.

Skatt
Dette kommer samtidig som regjeringen i sitt ferske statsbudsjett har foreslått exitskatt for å demme opp for norsk kapitalflukt. I tillegg kommer formueskatt og utbytteskatt som får norske gründere til å steile.

For oppdrettsnæringen er ikke dette nok. Her kommer produksjonsavgift og grunnrenteskatt i tillegg. 30 milliarder kroner i planlagte investeringer ligger fortsatt i møllposen.

Det er derfor ikke tilfeldig at det er et utenlandsk selskap, som EMK Capital, som blar opp i Arctic Seafarm. Utenlandske eiere trenger ikke betale formueskatt, som kombinert med utbytteskatt årlig årelater norske selskaper uavhengig av lønnsomhet.

Norge preges idag av kapitaltørke, defensive investeringer og kapitalflukt. Av de 50 rikeste nordmennene har nå cirka halvparten flyttet ut, og ser vi på hele listen over alle de 400 rikeste, er omtrent halvparten av alle verdiene deres enten helt eller delvis kontrollert fra utlandet, ifølge Kapital.

Filialland
«Noen ser et privat foretak som en rovgrisk tiger som bør skytes, andre ser den som en ku en kan melke. Få ser det som en hest som trekker en tung vogn», sa en gang Winston Churchill.

Regjeringen Støre ser i beste fall på norskeide selskaper som kyr de kan melke. Visjonene for å utvikle norsk eierskap er fraværende.

Landbasert oppdrett er i skuddet. Det skal sprøytes inn mye kapital i landbaserte oppdrettsanlegg, både i Norge og andre land, i årene som kommer. Spørsmålet er hvilken grad norske investorer blir med på gildet. Blir Norge et filialland, hvor utenlandsk kapital styrer? Husmenn i eget land? Eller vil Norge i fremtiden opprettholde en ledende posisjon på landbasert laks – på samme vis som sjøbasert oppdrettslaks?

Med en skattehungrig Ap/Sp-regjering er det lite som tyder på at norske investorer vil sitte lenge i førersetet i utviklingen av denne nye næringen.