Høyere lederutdanning innen havbruk har vært savnet av næringen. Trøndelag høyere yrkesfagskole avdeling Ytre Namdal er en skole som aktivt lytter til næringslivet. Slik blir det nye utdanninger av.
Tidligere har man ikke hatt muligheten til å ta en høyere fagutdanning innen havbruk. Dette har fagskolen som er lokalisert i vakre omgivelser på Rørvik i Nærøysund kommune tatt på alvor. I tett samarbeid med havbruksnæringen har de skapt morgendagens lederutdanninger til en næring i rask utvikling. Utdanningene er de første av sitt slag i Norge.
Med hele 82 søkere på 30 studieplasser til studiet «Ledelse i havbruksoperasjoner», kan man trygt si at det var et ønsket tilbud. Nå utvider fagskolen tilbudet med «Ledelse i sjøbasert akvakultur».
– Vi har troen på at nyeste studiet blir enda mer populært, forteller Kåre Kvaløy, som er avdelingsleder ved skolen, i en pressemelding.
Han legger til at studiene anses å være en milepæl og et gjennombrudd for havbruksnæringen. Fellesnevneren for begge studiene er ledelse. Her lærer du ikke å skru sammen en bolt, men hvorfor du skal skru sammen bolten.
Foruten at ledelse går igjen som en rød tråd, er det spesielle at studiet kombinerer teknologi og biologi. I praksis betyr det at den som jobber på servicebåten skal forstå fiskehelse – samtidig som den med utdanning innen fiskehelse skal forstå brønnbåter og de begrensningene som de har. En slik tverrfaglig tilnærmelse er helt unik.
Ønsket av næringen selv
– Det finnes ikke tilsvarende studier innen havbruk. Veldig mange som jobber i næringen har i beste fall ett eller to år på videregående. Det finnes mange kurs, men ingen formell utdannelse, forteller Kvaløy som legger til at studiet er nettbasert samlingsstudie og gjør det enkelt å kombinere jobb med studier.
– Havbruksnæringen i Trøndelag kjennetegnes av sin store endringsvilje, dynamikk og behov for rask tilgang til ny kunnskap og kompetanse. Fra næringen selv pekes det på viktigheten av at utdanningsinstitusjonene er tett på næringslivet. Derfor har vi hatt samlinger både i Namdalen og på Frøya. Det ønsker vi å fortsette med, sier Kvaløy.
Han understreker at lederutdanningene skal sikre tilgang til kvalifisert arbeidskraft til en næring i sterk vekst, og der kompetanse på ulike ledelsesnivåer anses som særdeles viktig for bærekraftig utvikling.
– Dette kan med rette omtales som havbruknæringens eget studie. Helt fra planleggingsfasen har vi hatt godt samarbeid og konkrete partnerskapsavtaler med viktige aktører i næringen, framholder Kvaløy.
En av de som har bidratt med innspill til utdanningen er Frode Lauritzen i SinkabergHansen. Han mener utdanningen vil få betydelig verdi for havbruksnæringen på sikt.
– Det trenger nødvendigvis ikke være våre egne ansatte, ettersom oppdretterne gjerne samarbeider med uavhengige serviceselskap når praktiske operasjoner skal gjennomføres. Slik vil det ha åpenbar betydning at kompetansen til ledere ute på sjøen løftes, mener Lauritzen.
Han legger til at mange dyktige fagfolk løftes til ledere uten å ha gode nok verktøy for å utøve lederrollen. Dette kan studiene til fagskolen bidra med, slik at næringen får hevet kompetansen innen lederfaget.
En næring i rivende utvikling
De daglige arbeidsoppgavene innen havbruk blir stadig mer teknologiske, noe som krever både bedre og bredere kompetanse.
– Teknologien og utstyret som er i bruk er i dag noe helt annet enn for ti år siden. Dette gjør det også mer krevende å ta lederrollen i de mange operasjonene og daglige drift innen havbruksnæringen. Dette gjør det viktig å alltid være på tå hev i en næring i rivende utvikling. Derfor er disse lederutdanningene et sårt tiltrengt tilbud til næringen, sier Kvaløy, og sammenligner med lederne i oljenæringen som gikk fra å være «halvamatører» til høyt utdannende ingeniører for noen få tiår siden.
– Laksen er den nye oljen og vi utdanner morgendagens samfunnsbyggere og ledere, avslutter Kvaløy
