I den siste utgaven av Norsk Fiskerinæring spør bladet Marine Harvests styreformann Ole-Eirik Lerøy om hva han mener om fiskeripressen.
– Stort sett veldig bra. Skulle bare ønske at den ble lest av flere, svarer Lerøy.
Det er et betimelig av Lerøy å peke på dette.
Fragmentert
For landets fiskeri- og havbrukspresse er ganske så fragmentert – med en rekke magasiner, nettaviser og to papiraviser. De fleste av disse er abonnementsbaserte, noe som har vist seg å være en svært effektiv brems på lesertrafikken.
Kun to av de nevnte mediene når ut til et større publikum. Et publikum utenfor næringens egne rekker – det offentlige rom.
Med mellom 60.000 og 70.000 månedlige lesere hver, er nettavisene (vel og merke) FiskeribladetFiskaren.no (FBFI) og iLaks.no de klart mest leste medieaktørene. Ingen av dem er veldig store, men begge er flere ganger større enn nummer tre på listen. Mens FBFI dominerer fiskerinæringen, men også streifer innom oppdrett, er iLaks’ fokus den norske oppdrettsnæringen.
Stakeholders
I en tid der omdømme og renommé fremheves av næringens egne som dens største achilles hæl, er det avgjørende å nå ut til massene, til flest mulig stakeholders, med sitt budskap. Det er der diskusjonen om næringens rammebetingelser foregår. Mellom dens motstandere, deltakere, byråkrater, politikere, studenter, naboer, kreditorer og tilhengere.
Mellom næringens premissgivere.
For oppdrettsnæringens vedkommende er dette særlig sentralt. De fleste av oppdrettsaktørene, herunder både fiskeoppdrettere, leverandører og eksportører, søker volumvekst. Markedet roper etter mer fisk. Investerings- og løfteevne hoper seg opp på konti hos fiskeoppdretterne, eller deles ut som utbytte til aksjonærene.
Fora
Det ubestridt viktigste veksthinderet er lakselus, som i høyeste grad er et omdømmeproblem. Selv mor, far og naboen ser at kravlende parasitter plager fisken. Hvorvidt lakselus faktisk begrenser villaksbestanden er gjenstand for diskusjon, og den skal vi ikke ta her. Det er ikke der slaget står. Det avgjørende er at nettopp dette er et inntrykk som har satt seg i betydelige deler av befolkningen.
For å kunne øve innflytelse på og delta i diskusjonen som føres her, må en være til stede i det offentlige rom. Saken kan ikke utelukkende drøftes i næringens egne fora og menighetsblader.
Uten en signifikant fremgang i den underliggende bekjempelsen av lakselus, og uten at dette, i så tilfelle, blir kommunisert bredt ut, blir det ingen volumvekst.
Så enkelt og vanskelig er det.
