Har sikret boligtomta allerede.
Helt nord i Trøndelag ligger Lauvøya, knappe ti kilometer fra Rørvik. Her er 21-åringen Signe Lauvøy vokst opp, og har tenkt å komme tilbake når utdanningen er ferdig. Nå er hun vikar for fjerde året hos Midt-Norsk Havbruk (MNH).
Hun sitter godt plassert i kontrollen ved fjernfôringen når iLaks besøker Midt-Norsk Havbruk.
Interessen for det som skjer under havoverflaten ble større da hun gikk blå linje på Val videregående skole. Da fikk hun et par uker med praksis hos MNH.
Fjernfôring hos Midt-Norsk Havbruk i Rørvik.En viktig jobb
– Akkurat nå syns jeg det er spennende å følge fisken fra dag til dag. Det kan være store forskjeller på dagene. Det er interessant å kunne se hva fisken påvirkes av. Enten det gror på merdene, og blir dårligere oksygen, eller annet. Det å følge med hvordan fisken har det er en viktig jobb, sier Signe Lauvøy til iLaks.
I kontrollen har hun med seg fjernfôringsansvarlig Bjørn Are Lindqvist-Rørvik. Han har vært hos MNH i to og et halvt år nå, men var før det 14 år hos Sinkaberg-Hansen.
Her har han ansvaret for fôringen på seks lokaliteter, fra Skrosen i nord til Kyrøyan i sør. Normalt har hver operatør ansvaret for mellom 15 og opp mot 20 merder.
– I enkelte tilfeller har vi hatt kontroll på 25 merder, men det er i overkant. For øyeblikket går det veldig bra med fisken. Temperaturene har nå skutt i været, og med det fôringen. Apetitten har vært bra egentlig hele vinteren, selv om det også lave temperaturer, sier Lindqvist-Rørvik.
Mer enn skjerm
For unge utenfor næringa er det ikke sikkert store skjermer med laks som spiser fôr ser ut som det aller mest spennende en 21-åring kan foreta seg.
– Nei, jeg tror ikke jeg har hørt eneste av mine venner som har syns dette høres spennende ut, sier Lauvøy. – Men når de først har tatt en titt i selve rommet her, blir de jo litt imponert. Jeg er jo også med på en del av oppgavene ute på selve anlegget. Både LiftUp, sjekke at alt er rett og kan se etter hull, blåse slanger med mer, og er med på å fiske dette. Så det er ikke bare bak en skjerm hver.
Driftsoperatør Signe Lauvøy (21), følger med på tre av lokalitetene på jobb denne dagen.Lauvøy har søkt seg inn på biologi for å ta en master i marinbiologi, enten i Tromsø eller Ålesund. Først står en bachelor i biomarin innovasjon for tur til høsten.
– Dette er noe jeg virkelig interesserer meg for. Fiskehelse både for laksen og rognkjeksen. Jeg er generelt opptatt av flere arter og vekster i havet. Jeg skal tilbake til oppdrettsnæringa etter studiene, det er det ingen tvil om. Ute på Lauvøya har jeg allerede en tomt klar. Der jeg skal bygge og bo, sier Signe Lauvøy, og med et er kursen videre staket ut.
Erfaring med drilltroppen
Adrian Aspli (23) er fra Gravik, ei lita bygd i helt opp mot fylkesgrensa til Nordland. Han har en noe uoffisiell tittel som ledelseskonsulent. Når iLaks treffer han, og de andre i bryggelokalene faller det mer enn én kommentar om den nye frisyren.
– Jeg har nå hentet opp frisyren fra min tid i HMK Garde og drilltroppen, smiler Aspli.
Fra garden gikk turen til Bodø og Nord Universitet. Det ble en bachelor i havbruksdrift og ledelse på Aspli. I løpet av studiet var han i en 15-ukers praksis hos MNH.
– Da hadde de kun én veterinær og jeg fulgte og bisto han i alt mulig arbeid. På den måten ble jeg ganske godt kjent med de folka som er er på Midt-Norsk Brygga. Det førte til at daglig leder, Frank Øren, ringte meg utpå høsten og tilbød en traineestilling i 50 prosent mens jeg studerte. Så etter fullført studie ble det over i fast full stilling, sier ledelseskonsulent Aspli.
Han jobber med prognoser, både økonomiske og biologiske og deltar som støttefunksjon for den daglige leder i forberedelser og planlegging av styremøter blant annet.
– Ellers tar jeg de oppgaver jeg kan for å bistå ledelsen med det de har behov for. Og meg en fortid i drilltroppen er en vant med å gjøre akkurat det en får beskjed om, fastslår Adrian Aspli.
