De siste 2-3 årene har Statens naturoppsyn (SNO) registrert at det foregår et betydelig ulovlig garnfiske etter laks og sjøørret i sjøen langs hele norskekysten. Det blir inndratt stadig flere ulovlige garn, i 2015 hele 18 km garn til sammen. I 2016 ligger det an til ny rekord i inndratte garn og anmeldte forhold. Første halvår økte antall inndratte garn med 50 prosent. Økningen skyldes først og fremst at SNO har styrket oppsynet ved å foreta interne omprioriteringer, god samhandling med Kystvakt og Politi, og ved å effektivisere bruken av båt- og personellressursene vi har til rådighet.
Det sier seg selv at SNO bare kan føre kontroll med en liten del av den lange og kronglete kysten vår med tusenvis av bukter, trange sund, holmer og skjær. Tallene illustrerer derfor at det ulovlige fisket er betydelig. Sjansen for å bli tatt er liten. Ofte er det ellers lovlydige og respekterte borgere som blir tatt for ulovlig fiske. Det kan virke som om det er alminneliggjort at respekten for dette lovverket er fraværende i enkelte miljøer langs kysten.
Det er heldigvis noen hederlige unntak hvor vi ser en markant nedgang i det ulovlige fisket. Særlig gjelder dette trøndelagsfylkene. I Lofoten, Troms og Hordaland er det motsatt.
Dette ulovlige fisket er i hovedsak fritidsfiske, men vi ser også at det i de to siste årene har vært en økning i antall garn pr lenke og grovere bruk som blir inndratt. Dette kan være en indikasjon på at deler av fisket også er økonomisk motivert. Vi har mange eksempler på at respekten for reglene er fraværende: Nye garn settes ut av de samme folkene på de samme stedene rett etter at vi har inndratt garn. I fjor kom vi over en 300 meter lang garnlenke som lå og drev i overflaten i Sognefjorden full av død laks og sjøørret.
Hvorfor er det slik? Ulovlig garnfiske etter laks og sjøørret er miljøkriminalitet og tyveri fra fellesskapet.
Bestandene av disse artene har vært i kraftig tilbakegang i flere år som følge av en rekke menneskeskapte belastninger. Eksempelvis er bestandene av sjøørret redusert til et minimum i midt-Norge og langs Vestlandskysten der det også er innført kraftige restriksjoner på stangfiske fra land.
Miljødirektoratet, som Statens naturoppsyn er en del av, har det sentrale ansvaret for å bevare og gjenoppbygge bestandene, slik at vi sikrer mangfoldet innen artene og kan utnytte overskuddet. Miljødirektoratet fastsetter også hvilke former for laksefiske som kan utføres i forskjellige områder og til hvilke tider.
Reglene kan ikke være vanskelige å etterfølge: Det er forbudt å fiske laks, sjøørret eller sjørøye med settegarn. Det vi ser er et bevisst ulovlig fiske som beskatter en stor del av bestandene. Dette kan i verste fall føre til at elver med sårbare bestander ender opp uten gytelaks. I neste omgang kan det føre til at Miljødirektoratet må innføre strengere reguleringer av det lovlige fisket i elv og sjø. Den manglende respekten for lovverket skyldes høyst sannsynlig tradisjoner og holdninger. Det har vært «vanlig» å fiske ulovlig etter disse artene og det har i en del miljøer vært bred aksept for det. Å lure oppsynet og få seg et par «blankfisker» i fryser’n eller i røykovnen betraktes som en spennende sport.
Fra SNOs side vil lakseoppsyn fortsatt ha høy prioritet og vi vil følge opp med stor grad av tilstedeværelse i de mest belastede områdene. Min oppfordring til de som fisker ulovlig er at de tenker nøye gjennom hva de faktisk driver med og endrer holdninger og praksis. Det burde vært like lite sosialt akseptabelt å begå lovbrudd ved å fiske ulovlig etter laks og sjøørret som det er å jakte ulovlig på hjort eller elg, eller å begå tyveri.
