Nærings- og Fiskeridepartementet har i dag publisert regelverket for en ny ordning som – ifølge presentasjonen på departementets hjemmeside – skal gi insentiver til at oppdrettere skal ta i bruk lukkede produksjonsenheter. Det publiserte regelverket utgjør imidlertid bare en liten del av reguleringen av denne teknologien, og som helhet fremstår denne reguleringen som svært uklar og uforutsigbar. Den som investerer store beløp i tillit til den ordningen som i dag er presentert kan derfor få negative overraskelser. Etter min mening er det uheldig at departementet ikke beskriver hele regelverket når de presenterer en slik ordning som skal gi forutsigbarhet for næringen og bidra til positiv utvikling av ny miljøteknologi.
Les også: Åpner for økt oppdrettsproduksjon etter trafikklysnedtrekk – i lukkede anlegg
De nye forskriftsreglene, som er et eget kapittel i produksjonsområdeforskriften, åpner for en adgang til å benytte nedtrukket produksjonskapasitet i røde områder i trafikklyssystemet i lukkede anlegg. Oppdretterne med selskapstillatelser knyttet til PO 3-5 kan regne ut hvilken kapasitet (i MTB) som de har mistet gjennom nedtrekkene. Denne kapasiteten kan de nå benytte i lukkede anlegg som oppfyller vilkårene i de nye forskriftsreglene.
Forskriften inneholder teknologikrav som må oppfylles for å komme inn i ordningen der nedtrukket produksjonskapasitet kan benyttes. Spørsmålet om anlegget oppfyller miljøkravene skal vurderes av en uavhengig og kompetent faginstans, og har man fått en slik positiv vurdering kan man ta i bruk den produksjonskapasiteten man har mistet ved nedtrekkene. Etter denne forskriften trenges det altså ingen tillatelse for å ta i bruk teknologien.
En slik tillatelse vil man imidlertid høyst sannsynlig trenge etter forurensningsloven. Dette regelverket ble sist gjennomgått i 2024, og de nye reglene i forurensingsforskriften kapittel 34 fastslår at produksjonsenheter som er avhengig av vanninntak og avløp trenger individuell utslippstillatelse. Det er uklart hvilke vilkår forurensningsmyndigheten vil sette for å gi tillatelse til den lukkede oppdrettsteknologien som omfattes av de nye reglene. Regelverket som ble publisert i dag krever for eksempel at produksjonsenhetene skal ha mulighet for oppsamling av slam og fôrrester. Det er uklart om forurensningsmyndighetene vil sette krav om at slam og fôrrester faktisk samles opp.
Departementets melding på hjemmesiden i dag er også inne på en annen myndighet som kan sette teknologikrav. Departementet påpeker at «Mattilsynet kan bruke hele sin verktøykasse for å sikre god dyrehelse- og velferd». Det er imidlertid ikke skrevet noe om hva dette vil innebære, og den oppdretter som ønsker å investere i lukkede anlegg for å benytte nedtrukket produksjonskapasitet kan derfor ikke vite hvilke krav Mattilsynet vil sette til teknologi med videre i de lukkede anleggene. Mattilsynet setter blant annet krav for å sikre dyrevelferden, og det er en kjent sak at det foregår en faglig diskusjon om hvilke krav som bør settes til lukkede anlegg for å oppnå tilstrekkelig dyrevelferd. Det er et eksempel på et reguleringsspørsmål som burde vært avklart før en ordning som dette presenteres.
Dersom regjeringen virkelig ønsker å utvikle et regelverk som gir oppdrettsnæringen insentiver til å ta i bruk ny og bedre miljøteknologi er det etter min oppfatning nødvendig å se reguleringssystemet som en helhet. Man kan ikke forvente at næringslivet investerer store beløp når reguleringssystemet i realiteten er både uklart og uforutsigbart.
