Uenige om brukerbetaling for Stad skipstunnel

Gratispassasjer eller spleiselag? Spørsmålet om brukerbetaling for skipstunnelen splitter næringen.

Under frokostmøtet på Hotel Bristol i Oslo var det uenighet om skipsfarten selv skal være med på å finansiere Stad skipstunnel – et prosjekt som nå er beregnet å koste rundt 9,4 milliarder kroner.

Mens noen mener staten må ta hele regningen, åpner andre for at næringen selv kan bidra dersom det blir avgjørende.

– Det skal ikke nødvendigvis være gratis for kommersielle aktører å gå gjennom tunnelen, og jeg håper at man tar det med i betraktningene, sa Havila-sjef Bernt Martini.

Kystrederiene: – Vår tur til å få støtte
Seniorrådgiver Karsten Sprenger i Kystrederiene mener derimot det vil være feil å innføre brukerbetaling.

– Hvis du ser på budsjettene i Nasjonal transportplan (NTP), så går bare tre til fire prosent til skipsfarten og Kystverket. Det er i all hovedsak litt utbedringer på farleier her og der, men ellers går alle pengene til vei og bane. Vi tenker at det nå er vår tur til å få støtte av NTP, og vi mener da prinsipielt at Stad-tunnelen ikke skal bli dekket av brukerbetaling av fartøyene, sier Sprenger til iLaks.

Han peker på at både store veiprosjekter og fergetransport i stor grad subsidieres av staten.

– Ser man på helheten er dette bare smuler i det store NTP-budsjettet, selv om det er snakk om flere milliarder kroner. Om det blir slik at tunnelen bare kan betales med brukerbetaling, så må vi se på regnestykket da og ta stilling til det som næring. Men ser man på store prosjekter på Østlandet så er det summer som er flere ganger mer enn dette som ikke blir brukerbetalt, så det ville vært en skeiv fordeling, sier han.

Les også: – Stad-skipstunnelen betaler for seg selv

Havila: – Vi er villige til å betale
Martini hadde en annen tilnærming i sitt innlegg.

– Det trenger ikke å koste så fryktelig mye, men vi er villige til å betale for bruken av en slik tunnel fordi vi vil spare mye på å gjøre det, sa Martini.

Han understreket at tunnelen også vil skape ringvirkninger som i seg selv bidrar til finansieringen.

– Det er mye næringsvirksomhet som skapes rundt denne tunnelen, som i seg selv vil være med på å finansiere den. Så jeg tror det er mange måter å gjøre dette på. Men hvis brukerbetaling viser seg avgjørende for at tunnelen bygges, så mener jeg at brukerne burde kunne ta en del av finansieringen, sa han – før han la til med et smil:

– Men så tar jeg gjerne fortjenesten også da.