Tusenvis av pukkellaks råtner i Tanaelva

For nordmenn er det Tanaelva eller Tana; finnene kaller det Tenojoki eller Teno. Grenseelven går gjennom stort sett uberørte og uforurensede strøk fra Finnmark til Lappland. Nå er imidlertid elvens vann og bredder overfylt av råtnende fisk. 

– Det er ganske dramatisk, sier Aino Erkinaro, doktorgradsforsker fra Universitetet i Oulu i Finland, til The Guardian. – Og, det lukter så vondt nå.

Det har i år vært en voldsom økning i pukkellaks, og mange av dem ender opp råtnende langs Tana.

I Finland var antallet atlantisk laks allerede så lavt at mesteparten av fisket har vært forbudt de siste to årene. Mellom 2021 og 2022 falt det estimerte antallet atlantiske hunnlaks i finske elver mellom 42 og 78 prosent, avhengig av elva, sammenlignet med forrige gjennomsnitt, ifølge en nasjonal rapport som kalte endringene «grimme».

Pukkellaksens effekt på økosystemet til disse elvene er fortsatt ukjent. Det er frykt for at fisken kan bære patogener – som Renibacterium salmoninarum, som forårsaker bakteriell nyresykdom, og Piscirickettsia salmonis, som forårsaker piscirickettsiosis – som kan infisere deres atlantiske slektninger eller andre elementer i den marine økologien. De kan også utkonkurrere atlantisk laks, konsumere matkildene deres og okkupere deres habitat.

I stort antall gir deres råtnende kadavre en enorm mengde ekstra næring til rovdyr og øker bestanden deres uforholdsmessig. Store mengder råtnende fisk kan gjennom høsten redusere oksygennivået i vannet også, og frigjøre ukjente næringsstoffer i elve- og elvebreddsjorda.

– De har ikke lyktes særlig godt. Vi har nå sett rundt 120 til 130.000 pukkellaks migrere gjennom Tana-systemet, forbi overvåkingsstedet vårt etter demningen, sier Panu Orell, en forsker ved Natural Resources Institute i Finland. Det er dobbelt så mange som i 2021, legger han til.

En laksefelle, utviklet av kinesiske Huawei, har vært brukt for å stoppe pukkellaksen i Kongsfjordelva, også den i Øst-Finnmark. Rundt 6.000 fisk har blitt fanget der.