Norges andel av verdens laks har falt med nær 13 prosentpoeng på syv år.
«Mare Nostrum», «vårt hav», kalte romerne Middelhavet. Deres lekegrind og kjernen i imperiet. Oppdrett av laks har i flere tiår vært nærmest en særnorsk øvelse. Laksen har vært Norges eget havimperium.
Men imperiet krymper inn.
Stup
I 2010 produserte Norge 65,4 prosent av verdens oppdrettslaks. I fjor var markedsandelen falt til 52,7 prosent. Det viser en undersøkelse utført av iLaks.
For mens Norges lakseproduksjon har stoppet opp de siste fem år, har mange andre produsentland steget frem og satt mer fisk i sjøen.
Nykommere
Australia, Færøyene, Russland, Island er alle nasjoner som de siste årene har fremvist vekstapetitt og ambisjoner i et marked preget av beskjeden samlet tilbudsøkning, men høy etterspørselsvekst og ditto inntjening.
Beslutningen om produksjonsfrys hos markedsleder Norge er politisk betinget. Stortinget legger klare betingelser og rammeverk for laksen i fjordene.
Helblå
Selv ikke en helblå og normalt næringsvennlig regjering et halvår inn i sin andre valgperiode kan bøte på det.
Det er ikke randpartiene ytterst på venstresiden som stopper veksten. Hyppige utfall mot næringen og stadige krav om innfasing av lukkede anlegg, på land eller i sjø, har ikke forandret bildet.
Nei, det har tverrpolitisk enighet om produksjonsstoppen som har preget bransjen. Fra Senterpartiet helt ut til FrP. I 2018 ventes imidlertid en reell vekst – både i Norge og globalt. Så får en se da, om det holder til å gi en økning i Norges markedsandeler, eller om veksten ute fortsetter å løpe fortest.
