Trumps tollsjokk rammer primært laksen. Hva betyr det for norsk oppdrettsnæring?

Europas frihet og integritet kan bli svært kostbar å finansiere i tiden fremover. Den prisen er vi villige til å betale.

Lørdag ble det kjent at USAs president Donald Trump vil innføre straffetoll på ti prosent, stigende til 25 prosent, for de Nato-landene som vil beskytte Grønlands integritet. Foruten Norge, gjelder dette Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland, Nederland, Norge, Sverige og Storbritannia.

Norge har allerede en tollsats på 15 prosent i det amerikanske markedet. Heretter blir det vesentlig verre å eksportere norsk laks til USA.

Problemer
Frank Yri, konsernsjef i milliardeksportøren Seaborn, påpekte i et innlegg på Aqkva-konferansen i forrige uke at Norge allerede er på vikende front i USA-markedet.

– Våre kunder i Nederland, Frankrike og Polen har også problemer å levere til USA på grunn av denne tollen, sa Yri.

En nærliggende refleksjon av nyheten im den nye straffetollen er tollsjokket fra januar 1991. Da ble Norge ilagt en straffetoll på 26,9 prosent i det amerikanske markedet for påstått dumping av laks. Den gang gikk hver tredje norske laks til USA. Konsekvensene ble omfattende. Ingen markeder kunne dekke opp tapet. Lakseprisen klappet sammen. Straffetollen kastet Norge reelt sett ut av dette lukrative markedet i 20 år fremover. Vinneren ble Chile som benyttet Norges utestengelse til å bygge opp sin egen lakseproduksjon til å bli verdens nest største.

Denne gangen har ikke Norge solgt laksen for billig til USA. Norske fiskeeksportører har ikke opptrådt kritikkverdig overhodet. Årsaken til at Norge nå står over en realitet med potensielt 40 prosent toll til sommeren er at vi står opp for våre naboland og Nato-allierte Danmark og Grønland mot en trussel om annektering eller militært angrep. Vi følger reglene som er nedfelt i Nato-charteret. I henhold til Artikkel 5 er et angrep på ett land et angrep på alle.

Trusselen kommer fra USA. Verdens sterkeste militærmakt og den dominante bidragsyter til Nato-alliansen.

Det er så en må klype seg i armen.

Bløff
President Trump har kokt sammen sine argumenter for betydningen av å eie Grønland med en bløff om at kinesiske og russiske krigsskip sirkler utenfor Grønland – klare til for å angripe og okkupere verdens største øy. En løgn som med dagens overvåkingsteknologi er enkel å avsløre.

Trump åpner for et nytt ran, to uker etter at han arresterte Venezuelas president Nicolás Maduro og grådig begynte å forsyne seg av landets oljereserver.

De overnevnte Nato-landene har sendt militære styrker til Grønland, og gjort det klart at disse vil kjempe for dets integritet. Replikkutvekslingene mellom statslederne i USA, Frankrike og Storbritiannia har en form og alvorsgrad som en må ganske langt tilbake i historiebøkene for å finne maken til.

Etter at Storbritannia inntok Washington og satte fyr på Det hvite hus sensommeren 1814, har det ikke vært militære konflikter mellom Vest-Europa og USA. De har vært allierte. I en lang rekke kriger.

Grønland-affæren fremstår absurd, nærmest latterlig, hvis det ikke hadde vært for det alvorlige bakteppet. Et eventuelt amerikansk angrep på Nato-styrker på Grønland kan bety at forsvarsalliansens dager er talte. Det gir også en ubehagelig følelse av å leve i Europa i 1938.

Å gå inn på å analysere de vidtrekkende konsekvensene av et slikt scenario, vil jeg ikke begi meg ut på her. Men i første omgang er det naturlig å spørre hva en slik straffetoll vil ha å si for norsk økonomi.

Dominerende
USA er totalt sett ikke et stort eksportmarked for Norge. Vårt dominerende hjemmemarked har alltid vært Europa. Følgelig vil ikke straffetollen slå i særlig grad for den jevne nordmann.

En av få produktgrupper som Norge har en betydelig eksport av til USA er imidlertid sjømat, og da særlig oppdrettslaks. I 2025 gikk ni prosent av den norske sjømateksporten til USA. 

Hva betyr tollsjokket for laksen?

Med 40 prosent toll er Norge de facto ute av det amerikanske markedet. Markedet vil overlates til Chile, Canada, Færøyene og Island. Da må den fisken som ellers skulle sendes til USA plasseres i andre markeder.

Det er ganske mye fisk det er snakk om. Kun et land, Polen, kjøpte mer norsk laks enn USA i fjor.

At et så stort og viktig marked faller ut, er, alt annet like, negativt for etterspørselen og prisdannelsen for norsk laks.

Kina dobler
Det er nærliggende å anta hvem som kommer til å ta mye av denne overskuddsfisken. For den tredje største kjøperen av norsk sjømat i fjor, etter USA, var Kina. Ingen markeder vokser fortere eller betaler bedre for fisken enn Kina. Kina, som har en milliard flere innbyggere enn USA, har virkelig fått smaken på norsk laks, og så importen bli doblet i løpet av 2025.

Nå vil Trumps tollsjokk sende rabattert fisk til Kina, USAs hovedutfordrer om verdenshegemoniet. Det betyr også at Norge, på samme vis som Nato-landet Canada (som nylig fjernet sin 100 prosent straffetoll på kinesiske el-biler), vil knytte seg nærmere til Kina – og bevege seg politisk sett bort fra sin fredsgarantist siden 1945 – USA.

Norges sjømat er høyt etterspurt i det internasjonale markedet. Selv om vi nå kan oppleve at denne vil måtte selges noe billigere enn den ellers ville blitt i et tollfritt marked, er dette uansett en pris Norge som nasjon kan leve med. Hvis det er det som er prisen for å stå opp for og kjempe for Nato-alliansen og våre nabolands ukrenkelige frihet, ja, da får vi betale den prisen.