Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) har fått med seg de siste dagers medieoppslag om dumping av ammunisjon og spekulasjoner om mattrygghet i denne forbindelse. Bare for å ha nevnt det med en gang; ingen fisk er så gjennomkontrollert for miljøgifter som oppdrettslaksen. Resultatene er gode, sågar meget gode. Før en har fått sjekket fakta i saken, skal en imidlertid ikke avfeie mulighetene for at dette kan utgjøre en trussel mot matproduksjonen.
La oss derfor se på faktaene.
Det første som må nevnes er at 70 prosent av all dumpet ammunisjon består av stål, messing og jern. Dette er ikke farlig.
Dumpet ammunisjon inneholder i hovedsak TNT som sprengstoff. TNT er stabilt, uløselig i vann og beholder sine eksplosive egenskaper selv etter 100 år i sjøvann. Miner fra 1. verdenskrig er eksempler på dette. Dermed er det så å si ingen forurensningsfare fra TNT.
Pikrinsyre er et sprengstoff som er vannløselig, og som opprinnelig ble brukt til å farge ull og silke. Det var så lite i bruk under 2. verdenskrig at det kan utelukkes som kilde til forurensing. RDX var nytt og dyrt sprengstoff i Tyskland under 2. verdenskrig, og er dette dumpet så er det svært overraskende.
Hexanit er et blandingsprengstoff som består av 60 prosent TNT og resten er uløselige nitroaminer. Hexanit ble lite brukt, og vil i tillegg ikke gi forurensingsfare av betydning om det skulle være dumpet.
Kvikksølv nevnes som en mulig kilde til forurensning. Det brukes ikke kvikksølv i ammunisjon, men i enkelte tennsystemer forekommer 100-150 mg kvikksølvforbindelser. Disse utgjør heller ingen forurensningsfare. For å sette denne påstanden fra Førsteamanuensis Dr. Med Niels Christian Stenklev i perspektiv, så er faren mange titalls potenser mindre enn de kvikksølvholdige fyllingene som blir brukt til tannreprasjoner. Det tør vel også være kjent at kystverket vil steine ned 50 tonn kvikksølv i Hordaland, som jo er ett av våre største oppdrettsfylker. Da må vi jo kunne anta at noen milligram ikke utgjør en fare, og spesielt ikke for en fisk som oppholder seg nært overflaten.
Bly forekommer i håndvåpenammunisjon. Tysk ammunisjon benyttet i stor grad stål som erstatning for bly, men der det er dumpet håndvåpenammunisjon vil det finnes bly. Bly er et stabilt metall som korroderer meget langsom i vann, det finnes mange steder i naturen, og de største mengdene er fra naturlige kilder.
I en oppfølgingsartikkel nevnes det at det er dumpet 27 tonn ammunisjon fra et kystfort. Her vil altså mer enn halvparten være metall, i hovedsak stål og messing. Omtrent 15 prosent kan vi anta er TNT, og 15 prosent vil være nitratestere som ikke er løselig i vann, og som dermed ikke gir forurensingsfare. Mindre mengder aluminium og andre komponenter vil utgjøre resten. Totalt sett gir dette 8,4 tonn sprengstoff og tilsettingsstoffer.
Vi skal fortsatt ikke avfeie miljøproblemene for det statiske økosystemet nede ved bunnen på dumpingstedene, men realistisk sett er ikke disse lekkasjene av et slikt omfang at de påvirker matproduksjon i overflaten.
For ordens skyld, disse faktaene er kontrollert mot eksperter i Forsvaret.
