Tror på kraftig vekst i leverandørleddet

Nyheter
0

Med færre og større oppdrettsselskaper, nye teknologier og milliardinvesteringer på vei, kan leverandørleddet bli en ny eksportmotor, mener advokatfirmaet Haavind.

Havbruksnæringen står foran store teknologiske og strukturelle endringer. Ifølge Bjørn Sørgård, advokatpartner og leder for Haavinds satsing innen Fiskeri og Havbruk, er utviklingen i ferd med å skyve leverandørindustrien inn i en helt ny rolle.

– Enkelte sier at havbruket nå går inn i leverandørindustriens tidsalder. Man beveger seg mer og mer over til å bruke større konstruksjoner som for eksempel lukkede anlegg, noe som krever større investeringer og investeringskostnader enn tidligere, sier Sørgård til iLaks.

Bjørn Sørgård er partner og leder Haavinds satsning innen Fiskeri og Havbruk. Foto: Mats Mørk

Leverandørindustrien tar fart
Sørgård peker nå på at nye driftsformer gir flere muligheter for utstyrsleverandørene.

– «Nyere» driftsformer som landbasert produksjon, økt bruk av postsmolt, dypdrift, lukkede løsninger, samt bruk av ny teknologi, gir økte muligheter og økt omsetning for leverandørindustrien. Jo mer avansert teknologien blir, jo mer avhengig blir havbruksaktørene av sine leverandører, noe som også kan innvirke på betalingsviljen. Når havbruk til havs kommer i gang vil dette kreve svært store investeringer i hele verdikjeden, sier han.

Sørgård mener leverandørindustrien er i ferd med å utvikle seg til en ny eksportmotor.

– Vi ser nå en konsolideringsbølge i sektoren. Det vil bli færre aktører innen oppdrett av laks og ørret i sjø, og aktørene i produksjonsleddet blir færre og større, samtidig som det er en stor leverandørindustri til næringen som blir stadig viktigere. På samme måte som «oljeservice» er en stor eksportindustri, bør det være et mål at leverandørindustrien til havbruksnæringen skal kunne bli en stadig viktigere eksportnæring, sier han.

Les også: Hadia Tajik: – Spillerommet er stort for havbruksnæringen

Teknologinøytrale rammer
Ifølge Sørgård er det avgjørende at regelverk og insentiver ikke favoriserer enkelte løsninger, men gir rom for ulike teknologier.

– Det er vanskelig å ha en konkret formening om hvilke teknologier som blir de ledende fremover. Det er viktig at myndighetene ser gevinsten av å gjøre regelverk og insentiver teknologinøytrale. Det er havbruksselskapene som er de nærmeste til å vurdere hvilke konkrete løsninger det bør satses på, sier han.

Utviklingen mot færre og større selskaper kan få ulike konsekvenser for leverandørleddet.

– Større havbruksselskaper kan ha større økonomisk evne til å gjøre store investeringer. Samtidig ser vi at mindre havbruksselskaper ofte er de første til å prøve ut nye løsninger og metoder, sier Sørgård.

– Rammevilkårene må på plass
Sørgård understreker at havbruk og leverandørindustrien fortsatt vil være avgjørende for kystsamfunnene.

– Havbruk er i dag den viktigste næringen for kystsamfunnene. Med større investeringer vil det være et fortsatt behov for å ha gode leverandører med tilstedeværelse langs hele kysten. Jo bedre det går for havbruksnæringen og leverandørindustrien, jo bedre er det for kystsamfunnene, sier han.

Han understreker at nøkkelen ligger i å gjøre Norge attraktivt for investeringer:

– Jeg tror det viktigste er at næringslivet har rammevilkår som gjør at både norske og utenlandske leverandører til havbruksnæringen ønsker å investere i Norge og ha mest mulig av sin virksomhet her, sier han.

Sørgård peker på at Norge allerede har et fortrinn å bygge videre på. Med erfaringer fra både offshore og havbruk mener han at leverandørindustrien sitter på en unik kompetanse som kan gi tyngde internasjonalt dersom den klarer å løfte i fellesskap.

– Norsk leverandørindustri anses for å ha høy «havkompetanse» på grunn av erfaringer gjennom mange år med eksport fra offshore leverandørindustri, og fra havbruksleverandørenes eksport. For å utvikle en sterkere og mer eksportrettet leverandørindustri vil det være viktig at hovedleverandørene også «tar med seg» sine norske underleverandører på leveranser til utlandet. Kontraktsmessig kan det at man nå har en standardkontrakt som kan gi et balansert utgangspunkt, også være en hjelp.