Tror på et svært godt år ved slakteriet ytterst på Trøndelagskysten

Sikret nye avtaler for sommeren.

En av ScanBios grønnmalte ensilasjefartøy kommer sigende inn mot Kråkøy Slakteri. Her blir det liggende et par timer for å hente sin last, før det tar den korte turen sørover til fabrikken i Lysøysundet. Her på Fosenhalvøya ligger slakteriet som nylig ble kjøpt opp av torskeoppdretteren Norcod.

Daglig leder og tidligere eier, Roger Sørgård, har all grunn til å være fornøyd denne fine junidagen. I slakteriet har det gått for fullt med to skift siden i fjor høst. Nå i juni har de litt mer rolige dager med kun ett skift. Ny eier er kommet på plass, og med det er det ny optimisme.

– Det føles veldig bra. Dette vil trygge arbeidsplassene. Alle her på Kråkøy, også de ansatte er godt fornøyde. Det har jo i perioder vært ganske så utfordrende, med fare for permitteringer blant annet, forteller Sørgård.

– Lokalbefolkningen er også fornøyd. De legger jo ikke skjul på at dette kanskje er den beste løsningen for å trygge arbeidsplassene. Det er et lite lokalsamfunn, der mange jobber på Kråkøy. Dette styrker både skole, butikk og annet. Det er viktig om vi skal ha folk her ute, sier han.

Gode prognoser
– Vi har vært i en veldig spesiell og god situasjon siden desember i fjor, da startet vi med to skift. En periode var vi oppe i 73 personer sysselsatt på slakteriet, sier en fornøyd Sørgård til iLaks.

Med 55 faste ansatte var det behov for innleid kapasitet.

– Med to skift ble det slaktet mellom 85 og 100 tonn laks hver dag. Det er ikke rent lite for et lite slakteri, mener Sørgård. Det ble vel fem biler ut fra Kråkøya hver eneste slaktedag. Ved utgangen av mai var 6.700 tonn laks og 920 tonn torsk slaktet.

På skissene Sørgård sitter med nå i juni, ser prognosene svært gode ut. Etter at stamfisken er slaktet, blir det en ny uke med AquaGen. Videre i sommer er det fisk fra Måsøval og Lerøy som står for tur. I midten av september er det Norcod sin torsk sin tur igjen.

– Vi trodde jo at juli skulle bli veldig rolig. Men nå har vi akkurat sikret oss nye slakteavtaler, som sikrer videre full drift til midten av august. Det gjør at vi unngår permitteringer i sommer, noe vi var redde for at det skulle bli. Nå ser det ut som det blir jevn drift her hele året. Det er helt fantastisk, sier han.

Går det veien slik han har notert på sine skisser, kan årets slaktevolum bli på godt over 12.000 tonn fisk. Av dette vil rundt 1.500 tonn være torsk fra Norcod. I 2022 slaktet de totalt 7.710 tonn laks og torsk.

Frysen bidrar godt
Til nå har de kun fryst 55 tonn, noe som skyldes de høye lakseprisene. Men de forventer at det igjen blir mer innfrysing fra august og ut året. I fjor ble det frosset 3.000 tonn laks, noe som var rekord på ett år.

– Vi har slaktet det vi har greid av torsk i år. I uker med mindre laks har vi fylt på med torsken, forteller han, og legger til at torsken nå også bidrar med plusstall i bøkene.

– I fjor slaktet vi torsk fra Norcod først på året, for å se på muligheten og lære. Det dro en god del kostnader, men vi hentet oss inn mot tampen av året. Men vi lærte mye av det, og nå gir også torsken svarte tall på bunnlinja, sier Sørgård.

– Nå har vi hatt et helt fantastisk år, med stort volum og gode resultater. I hovedsak kommer det høye volumet av at vi slakter laks for Bjørøya. Vi tar den fisken de har stående sjøen i produksjonsområde seks, der vi også ligger, forklarer han. Det er et slakteoppdrag han håper de også får neste høst.

– Vi kan ikke konkurrere på pris. Men vi gjør vi oss attraktive ved å være fleksible og gjøre en god jobb. Vi kan fryse, levere ferskt og er godkjent for å pakke fisk til Kina. Vi er bare en liten brikke blant de store aktørene nord og sør for oss, sier Roger Sørgård.

Stamfisk slaktes og fryses
Til nå har de slaktet 350 tonn stamfisk, men mer skal det bli. I produksjonen er det full aktivitet med slakting av stamfisk fra Lerøy. Marianne Buarø er produksjonsleder hos Kråkøy Slakteri. Med et godt tak i en av de nyslaktede stamfiskene, forteller hun at det meste må skje manuelt.

– Snittvekta på den sløyde fisken i dag ligger på 11,5 kilo hvor de største er opp mot 17 kilo. Men her har vi også håndtert stamfisk på hele 25 kilo. Denne dagen er det bare manuelt arbeid både med sløying og stabling av kasser, forklarer hun.

Buarø flyttet til Åfjord i 2021. Hun er vokst opp i ei lita bygd utenfor Harstad, nærmere bestemt Tovik. Før hun kom hit jobbet hun innen sjøtransport, ikke av fisk, men folk. Det var til sjøs hun møtte en sjømann fra Fosen.

– Jeg ble lokket hit av kjærligheten, så nå har jeg slått meg til her med mann og barn. Her trives jeg veldig godt, og ingen dag er lik selv om vi holder på med det samme hver dag. Det er morsomt å jobbe med folk, og se den gode utviklinga. Det er alltids utfordringer, både i øst og vest, smiler hun, og viser veien videre i slakteriet.

I fiskekassene er det knapt plass til to laks, og blir stamfisken større enn dette må de ta større kasser i bruk.

Staute folk og tunge løft
– Kassene må løftes og stables manuelt. De kan bli opp mot hele 40 kilo. Så her ser du bare staute karer og kvinner i arbeid, sier hun stolt.

Formann på dagens skift er Ernestas Krisciohaitis fra Litauen, som har vært her i snart 11 år. Han har nå bosatt seg i kommunen med kone og tre barn.

– I dag har vi nok fisk til å fylle én bil og to paller. Men jeg skal nok klare å få all fisken inn i bilen. En god del av fisken vi slakter i dag skal fryses, forteller han.

Fryseriet består av tre rom, eller avdelinger. I to av dem er det rimelig tomt og med en temperatur tilsvarende en middels trøndersk sommerdag. Frysen har vært flittig brukt siden det ble etablert for snart tre år siden.

Her kan det lagres opp mot 200 tonn, med en kapasitet på 25 tonn daglig innfrysing. I fjor skal det ha vært nesten helt fullt her, det manglet kun noen få tonn på maks kapasitet. Da var mellom fem og åtte personer i jobb her inne.

– I dag er det en del stamfisk som skal fryses inn. Den blir singelfrosset og etter hvert glasert og pakket i pappkasser, forklarer Buarø. Med ett skift og sommer i sikte, blir det også roligere dager for Kråkøy Slakteris produksjonssjef.

– Det blir mindre travelt og slipper kanskje så mange telefoner på kveldstid. Men selv foretrekker jeg fullt trøkk. Det er det jeg liker aller best, slår Marianne Buarø fast.