– 2015 var det året markedet tok innover seg at her blir det ingen vekst. Årsaken er luseutfordringen. Myndighetene har satt strenge krav for vekst, og næringen kan skyte en hvit pil etter sterk vekst i produksjonen så lenge det ikke er en fornuftig løsning på luseproblemene, sier lakseanalytiker Kolbjørn Giskeødegård i Nordea Markets til Sysla.
Største utfordring
Mens 2014 ble et rekordår for mange sjømatselskaper, var resultatene i 2015 preget av kostnader med lakselus og sykdom i merdene.
– Økende lakselus-kostnader i Norge er en bekymring. Lakselus er næringens største utfordring, sa Marine Harvests konsernsjef Alf-Helge Aarskog da resultatene for tredje kvartal ble lagt frem.
I Midt- og Nord-Norge ga Mattilsynet pålegg om utslakting til flere oppdrettslokaliteter gjennom høsten fordi de hadde for mye lus.
Ingen vekst
Samtidig økte lakseprisene, julelaksen var rekorddyr i år, og seks land betalte over 60 kroner kiloen for norsk oppdrettslaks i romjulen.
– Hovedutfordringen for oppdrettsnæringen i år blir å klare å flate ut kostnadene. De må unngå å havne i samme situasjon som oljebransjen med galopperende og ødeleggende kostnader i ly av veldig høye priser, sier Giskeødegård.
Prøver ut ny teknologi
Økt legemiddelbruk mot lakselusen gir mer resistens, noe som igjen fører til at bruken av legemidler øker. Dermed øker også lakselusutgiftene.
Lakselus kostet trolig norske oppdrettere nærmere 5 milliarder kroner i 2015, en økning på 50 prosent fra i fjor.
Utfordringene med lakselus gjør at oppdrettsnæringen jakter på nye metoder for å fjerne den. Lukkede anlegg i sjøen er noe av det som prøves ut, mens lukkede anlegg på land ligger lenger fram i tid.
– Teknologioptimist
Mange tester ut fjerning av lakselus ved hjelp av rensefisk som rognkjeks, og de som har satt i gang med oppdrett av rognkjeks tjener gode penger.
Kolbjørn Giskeødegård tror næringen får bukt med luseproblemene.
– Jeg er teknologioptimist. Jeg tror luseutfordringen er noe man i stor grad klarer å løse i løpet av de neste tre årene. Ikke sånn at lakselusen blir eliminert, men at den blir mer håndterbar, og at man får tilstrekkelig kontroll til at man oppfyller kriteriene om å få ny vekst, sier han.
Veksten vil bli kontrollert, tror analytikeren.
– Den vil gi mulighet til å bygge nye markeder på en noe lavere pris enn det vi har sett i siste del av 2015, sier Giskeødegård.
Nye konsesjoner
I løpet av året ble klagebehandlingen av ekstra miljøvennlige konsesjoner ferdigbehandlet. I tillegg lanserte regjeringen nye utviklingskonsesjoner, som blir gitt vederlagsfritt mot at helt ny teknologi prøves ut. Så langt er det tre som har søkt på disse.
Båter mer viktig
All behandlingen av laksen krever båter, og brønnbåtrederiene har hatt et godt år. Kleven har blant annet fått sin første brønnbåtkontrakt, og Fiskerstrand verft skal bygge flere brønnbåter.
Også norske sjømatselskaper satser på båt, og mens Lerøy Seafood har kjøpt seg inn i brønnbåtrederiet Seistar Holding i Austevoll, vurderer Marine Harvest å bli rederi.
Ny rekord
Selv om resultatene har sviktet for flere av sjømatselskapene, har de gode eksporttall å glede seg over. 2015 ble nytt rekordår for norsk sjømateksport.
– Et rekordhøyt volum i kombinasjon med rekordhøye priser har tatt norsk lakseeksport til nye høyder i 2015, sier analytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd i en pressemelding.
