Frøya og Hitra SV hadde invitert Lars Haltbrekken til å snakke om temaet bærekraftig forvaltning av havressurser. Eli Crozier innledet møtet i kommunestyresalen, og utfordret medlemmene på hvilket ansvar politikerne har for temaet, og hvordan SV kan påvirke politikken lokalt og sentralt, skriver Hitra-Frøya.
Pådriver for oppdrett
– Jeg hadde også håpet at folk fra næringen hadde kommet for å høre hva vi politikere tenker om det. Det er et tema som har opptatt oss i mange runder, og vi som lever og virker i øykommunene blir stadig minnet på det. Vi har alltid vært avhengig av å høste havet. Og når vi i dag har det som tema, gjelder det ikke bare oppdrett, men alt som har med bruk av ressursene i havet å gjøre, sa Crozier blant annet.
Hun presiserte også at SV vil være et alternativ til de som enten er for eller i mot oppdrett.
– Vi må være pådriver for oppdrett, men også pådriver for at det skjer på en bærekraftig måte, mente Crozier.
Ola Vie, biolog og lærer ved Guri Kunna videregående skole, redegjorde for aktuelle problemstillinger.
– Vi har sett flere eksempler på at fiskerier har måttet vike for oppdrett på Frøya. Hvis lakseoppdrett skal øke med fire-fem ganger, så vil konfliktene øke. Problemet er at mange gode fiskeplasser ikke er registrert hos fiskeridirektoratet, fordi det har vært vanlig å holde plassene hemmelige. Og til nå har vi ikke opplevd at oppdrett må flytte lokalitetene, når de har vært i konflikt med fiskeplasser, sa han blant annet.
Fra felleseie til privatisering
Lars Haltbrekken er tidligere kjent som leder for Naturvernforbundet, nå som førstekandidat for SV på Stortinget. Han snakket blant annet om hvordan fiskeressursene havner på stadig færre hender.
– Fiskeressursene har tradisjonelt vært ansett som eierløse, og har tilhørt folket. De har gitt mat og verdiskapning og arbeidsplasser. Men så har denne rette skrumpet inn som følge av nødvendige reguleringer, så vi ikke tømmer havet for fisk. Kvotene som deles ut til fiske er felleskapets eie, og ikke den enkelte fisker. Men så utfordres dette prinsippet, fordi det er skapt et marked for kjøp og salg av fiskekvoter. Det har åpnet for en diskusjon om at kvotene skal vernes som en eiendomsrett. Vi har sett noen eksempler på det i domstolene, der det slås fast at kvoter er en del av eiendomsretten. Dersom utviklingen mot privatisering av kvoter fortsetter, så vil enorme verdier stå i fare for å havne på private hender til evig tid, sa Haltbrekken.
SV har derfor foreslått en grunnlovsendring.
– Vi har foreslått å få det inn i grunnloven, at havressursene eies av felleskapet. Da vil retten ikke kunne utfordres i domstolene på samme måte som i dag. Forslaget vil bli behandlet i Stortinget etter valget, sa Haltbrekken.
Vil skattlegge lakseproduksjon
Han nevnte også den foreslåtte arealavgiften på lakseoppdrett.
– Lakseoppdrett er en fantastisk økonomisk historie, der noen har tjent enormt med penger. Men den historien bygger på at noen få har fått bruke felleskapets areal gratis. Disse arealene har vært grunnlaget for veksten deres. Og vi ser konfliktene som har vært mellom fiskere og oppdrettslokaliteter, som har skjedd to ganger bare det siste halvåret på Frøya. Andre konflikter er lakselus og rømming. På bakgrunn av det foreslår SV at det ikke lenger skal være gratis bruk at felleskapets arealer. Det kan gjøres på to måter. Det ene er å betale for arealet som brukes. Det andre er å betale for mengden fisk som produseres. Vi mener den siste måten er den beste fordi næringen bør ha tilgang på brakklagt areal hvis det viser seg at lokaliteten ikke tåler utslippet fra nøtene. Og det er mer rettferdig at næringen betaler ut fra verdien på produksjonen. Hvis de produserer mer så betaler de mer. Hvis de produserer mindre, så betaler de mindre.
Avgift kan gi kommunene millioner
SV foreslår en avgift på 25 øre per kilo laks.
– For Frøya vil det betyr en årlig inntekt på neste 12 millioner kroner. For Hitra sin del vil det bli på litt over åtte millioner kroner, sa Haltbrekken.
På spørsmål fra Eskil Sandvik om avgiften skal være øremerket, svarte Haltbrekken at det er ment å være frie midler.
– Hvis det skal være øremerket, så må det gå til kystsoneplanlegging eller noe lignende. Vi håper for flertall på Stortinget, det er bare rett og rimelig at en næringen som tjener så mye betaler litt tilbake til felleskapet, mente Haltbrekken.
Andre temaer på møtet var krav om lukkede merder, og utnytting av avfall fra lakseproduksjonen. Samt andre måter å produsere mat i havet på, i første rekke tareproduksjon.
