Cermaq-sjef Steven Rafferty nekter å gi opp håpet om videre drift i British Columbia, til tross for at myndighetene har vedtatt et forbud mot åpne merder fra 2029.
– Du kan kalle oss gale, eller optimistiske, men vi tror at den canadiske regjeringen etter hvert vil komme til fornuft, sier konsernsjefen til iLaks fra selskapets hovedkontor på Barcode i Oslo.
Tidligere i juli ble det kjent at Mitsubishi-eide Cermaq kjøper Grieg Seafoods virksomhet i Finnmark og Canada for 10,2 milliarder kroner. Oppkjøpet inkluderer anlegg både i British Columbia og i Newfoundland og Labrador.
Med oppkjøpet øker Cermaq sin produksjonskapasitet til 280.000 tonn innen 2027 – og nærmer seg dermed konkurrentene Lerøy, AquaChile og SalMar i jakten på markedsleder Mowis 600.000 tonn.
– Oppdrettsfisk er en av få matvarer som produseres på vestkysten av Canada, og har potensialet til å gi store økonomiske fordeler til regionen. Vi håper at aktørene i området kan sette oss ned med den nye statsministeren og fiskeriministeren og finne en løsning som kan la virksomheten fortsette, sier Rafferty med et smil.
Han er tydelig på at de foreslåtte reglene for oppdrett i British Columbia vil gjøre videre drift umulig.
– Jeg tror ikke det finnes noen måte å endre det eksisterende regelverket på som ikke ender i nedleggelse av driften for aktørene i British Columbia. Det er umulig å drive lakseoppdrett under reglene som er foreslått så langt, sier han.
De canadiske provinsene har betydelig selvstyre i forhold til den føderale regjeringen. Derfor vil ikke British Columbia sitt forbud mot åpne merder gjelde over hele landet.
Les også: Mitsubishi-eide Cermaq fester grepet i Finnmark idet ny stor lakseaktivitet flagges ut

– Postsmolt kan bli løsningen
Rafferty har større tro på Griegs virksomhet i Øst-Canada.
– Grieg har en god virksomhet i Newfoundland og Labrador. Vi er godt kjent med hvordan det er å drive på vestkysten av Canada, og selv om vi ikke har like god kjennskap til østkysten, mener vi at det er en god lokasjon, sier han.
Han mener produksjonskapasiteten i Newfoundland er underutviklet og ser potensial for ekspansjon.
– Lokalitetene er ganske små for øyeblikket, og vi vil forsøke å utvide dem over tid – noe vi har lov til under det eksisterende regelverket. Da kan vi øke volumet og oppnå større stordriftsfordeler, sier Rafferty.
Han peker på at Grieg måtte avbryte byggingen av et postsmoltanlegg på grunn av manglende finansiering.
– Frem til nå har det bare blitt brukt vanlig smolt. De lave vanntemperaturene kan være svært krevende, og da kan større smolt være løsningen.
Vil styrke Finnmark
Cermaq overtar også Griegs anlegg i Finnmark, og Rafferty mener det gir gode synergimuligheter.
– Vi er veldig godt kjent med Griegs virksomhet i Finnmark. De har mange gode ansatte der oppe, og vi tror at vi kan forbedre driften med et godt samarbeid mellom Grieg og Cermaq, sier han.
– I min erfaring skal man ikke tenke på en slik prosess som en «takeover». Det handler om folkene, og gjennom god dialog kan vi sammen finne den beste veien fremover.
Ifølge Rafferty vil Cermaq vurdere fremtidig struktur for prosessanleggene i regionen.
– Vi må se om vi vil fortsette å drive to slakterier i Vest-Finnmark, eller om vi vil konsolidere dem på en måte. For øyeblikket har hverken av anleggene nok kapasitet til å kunne ta over driften for det andre, så foreløpig har vi ikke noe annet valg, sier han.
Les også: Mowi om Canada-tollen: – Forberedt på å omdistribuere volum

Dropper leaseback
Et mulig salg og tilbakeleie av Griegs smoltanlegg i Finnmark – via en såkalt sale-leaseback-løsning – var tidligere på bordet. Rafferty bekrefter at sale-leaseback-planene nå er skrinlagt, og at Cermaq vil kjøpe anlegget og drifte det på vanlig vis.
– Vi har nok midler, og driver ikke leaseback på våre egne anlegg. Da er det heller ingen grunn til å gjøre det med Grieg-anlegget.
I 2024 begynte Cermaq å bygge et nytt smoltanlegg i Hasvik. Når anlegget er ferdig, vil storsatsingen gjøre Cermaq til landsdelens største på smolt.
Cermaq-sjefen avslutter med å si at selskapet vil fortsette å posisjonere seg for videre vekst.
– Vi vil bli den nest største, eller tredje største lakseprodusenten i verden i år. Men størrelse er ikke alt. Vårt mål er å være den beste produsenten av laks, ikke den største.