– Følgen av disse to bestemmelsene, kombinert med andre regler, er at fem lokalt eide oppdrettsselskap på namdalskysten er fysisk blokkert innenfor en relativt kort og smal kyststrekning.
Det framholder daglig leder Tore Holand.
Selskapet er i full samdrift med Bjørøya Fiskeoppdrett AS; samt at Midt-Norsk Havbruk har et godt utviklet samarbeid med tre andre aktører i regionen.
Imidlertid er sonetenkning, store felles investeringer og tilhørende avtaler ikke tilstrekkelig for å oppveie den åpenbare ulempen med mangel på areal og gode lokaliteter. Det både opp mot dagens drift – og videre nasjonalt ønske om volumvekst i ei «stamnæring» med evighetsperspektiv, skriver Midt-Norsk Havbruk i en pressemelding.
Diskuterte behov og risiko
Torsdag tok selskapet dette og andre sentrale spørsmål opp med en lyttende fiskeriminister Elisabeth Aspaker. Gjerne som innspill fra Midt-Norge mot kommende Stortingsmelding våren 2016 om bærekraftig vekst i havbruket.
– Nyttige innspill om behov og utfordringer fra regionen, sa Aspaker etter en dag som blant annet inkluderte besøk ved den største lokaliteten i Nord-Trøndelag: Kyrøyan i Vikna med per dag to millioner laks på vel ett kilo hver.
– Begrensningen mot både sør og nord gjør at vi som frittstående selskap på Namdalskysten i realiteten må drive med vesentlig høyere økonomisk risiko enn våre konkurrenter. Både å være buffersone mot PD sørfra og ikke kunne flytte fisk over Fiskeridirektoratets grense mot nord blir over tid uholdbart, sier produksjonssjef Roald Dolmen.
Ønsket fra Midt-Norsk Havbruk er blant annet åpning for å plassere fisk i en utvidet region. Andre innspill at myndighetene gir åpning for økt biomasse på større lokaliteter.
– Hensikten er å unngå dårlige lokaliteter og maksimere avstanden mellom anlegg for redusert lusepress. Vi mener også at det i tidlig smoltfase igjen bør bli anledning til å ha mer enn 200.000 individ i hver merd. Det vil gi god arealutnyttelse, for deretter å splitte laksen i påvekstlokaliteter i en siste fase, sier Dolmen.
«Kjempestreng» og lyttende
I Rørvik var fiskeriministeren lyttende, og gjorde det klart at hun tok med seg signalene om større lokaliteter og ulike produksjonsmessige forhold. Videre var Aspaker helt klar på kravene rundt lus.
– Jeg vil være kjempestreng inntil «lusekoden» er knekket for godt. Samtidig; myndighetene må finne løsninger på lag med næringa. I den forbindelse er det godt å registrere all innovasjon og nye praktiske tiltak. Det er vesentlig for landet å komme i mål her – for å kunne ta næringa videre, sa Aspaker med visning til kommende havbruksmelding.
Midt-Norsk Havbruk støtter både stramme tøyler og ikke minst godt samarbeid.
– Forutsetningen for vekst er todelt: Det primære er kontroll på lus – det andre er at næringa får tilgang til nye og ikke minst gode areal, signaliserer ledelsen i Midt-Norsk Havbruk.
Det første mener Tore Holand og Roald Dolmen for eget selskap kan skje gjennom tiltak som bruk av nye medikament, satsning på rognkjeks og videre mekanisk avlusing.
– Areal er løsbart gjennom oppdaterte kommunale arealplaner som konkret tar høyde for at havbruk er en vesentlig matprodusent. Og et system som gjør at kommunene tjener på slik tilrettelegging må gjerne falle på plass. Videre kan gode lokaliteter legges i deler av dagens blanke sektorer; ettersom skips- og nyttetrafikken i dag faktisk går i langt mer avgrensende «korridorer», signaliserte ledelsen i Midt-Norsk Havbruk dagen de hadde fiskeriministeren på besøk.
