Troen på selvregulering som problemløser

Næringen har ikke klart å adressere de store fiskevelferdsutfordringene i norsk fiskeoppdrett, til tross for at de har fått både tid og arbeidsro. Nå er det på høy tid at oppdrettsnæringens selvregulering erstattes av et strengere regelverk som tar fiskens velferd på alvor.

Ketil Rykhus i SinkabergHansen går ut mot oss som ønsker å løfte fiskevelferden gjennom å styrke trafikklyssystemet. Dyrevernalliansen er glad for at Rykhus anerkjenner de omfattende fiskevelferdsproblemene i den norske oppdrettsnæringen. Men til tross for forfriskende toner når utfordringene beskrives, er forslaget til løsning en velkjent melodi.

På oppdrettsanlegg langs norskekysten er det ansatte som bryr seg om dyra sine og gjør sitt beste for å sikre fiskevelferden. Mange viser at bedre velferd er mulig, og kan vise til lave dødelighetstall år etter år. Vi i Dyrevernalliansen mener at innsats for fiskevelferden skal lønne seg. Akseptabel fiskevelferd bør være et krav før en produksjonsøkning. De som ikke klarer å opprettholde akseptabel fiskevelferd bør måtte redusere produksjonen til et mer håndterlig nivå.

Blind tro på selvregulering
Rykhus viser et optimistisk syn på selvregulering. Han beskriver at systematisk arbeid fra næringen selv kan bidra til å løse problemene norsk fiskeoppdrett står overfor. Dette er ikke nye tanker. I praksis har denne oppskriften ligget til grunn for den norske tilnærmingen til fiskeoppdrett, og det har utvilsomt bidratt til de store velferdsproblemene vi ser i dag.

Flere oppdrettsselskaper ser dette problemet, og har også tatt til orde for at fiskevelferd må inn i trafikklyssystemet for at næringen skal få bukt med problemene.

Ensporet trafikklys gir ensporet næring
Introduksjonen av trafikklyssystemet var et viktig skritt på veien mot å sikre bærekraftig vekst i den norske oppdrettsnæringen. Dessverre har man i utformingen av systemet valgt å utelukkende vektlegge lusetall, som har medført sterke lidelser for fiskene i forbindelse med ulike avlusingsmetoder.

I likhet med Veterinærinstiuttet og Veterinærforeningen har Dyrevernalliansen advart mot dette ensidige fokuset på lusetall, og argumentert for at fiskevelferd bør inkluderes. Gjennom å innta velferdskriterier i trafikklyssystemet ønsker vi å incentivere næringen til å ta fiskevelferdsutfordringene på alvor. Ved hjelp av systematisk måling og overvåkning av fiskens velferd i ulike oppdrettsanlegg, blir det mulig å sikre at fiskens ve og vel inngår i vurderingen før det gis tillatelse til å utvide kapasiteten.

God fiskevelferd skal lønne seg
Hvis Rykhus virkelig mener at fiskevelferd er viktig, er det vanskelig å forstå hvorfor han er imot at det skal stilles tydeligere velferdskrav til næringen gjennom trafikklyssystemet. Dersom SinkabergHansen eller andre oppdrettsfirmaer faktisk lykkes med å øke fiskens velferd, vil systemet belønne dem for innsatsen. På samme måte vil det straffe seg økonomisk for konkurrentene deres å forsømme fiskevelferden.

Dyrevelferdsloven gjelder også for fisk. Oppdrettsfisken føler smerte og opplever stress og frykt på lik linje som andre husdyr. Dersom myndighetene signaliserer overfor næringen at det hovedsakelig er lusetallene som betyr noe i praksis, sies det indirekte at fiskens velferd er av mindre betydning.

Dyrevernalliansen mener at det er på tide å få til et dyrevelferdsløft i oppdrettsnæringen. Basert på de siste årenes erfaringer om næringens prioriteringer, er det en utopi å forvente at dette skal komme av seg selv.