Trident om klimakravene: – Tidsplanen er urealistisk og regningen blir skyhøy

Regjeringens mål er nullutslipp for serviceflåten, men prislappen blir alt annet, advarer leverandørgiganten Trident.

Regjeringen har sendt på høring et forslag som krever at 90 prosent av energibruken til servicefartøy under 24 meter i havbruksnæringen skal være utslippsfri. Kravet foreslås innført fra 2028 for nye fartøy, og gradvis for større og eksisterende båter fram mot 2040.

Forslaget har allerede skapt sterke reaksjoner i næringen. Nå tar også Trident Aqua Services, verdens nest største maritime tjenesteleverandør til havbruksnæringen, til orde for en mer realistisk tilnærming.

– Trident Aqua Services støtter målsetningen om utslippsfri sjøtransport, men mener at tidsfristene må være realistiske og tilpasset den teknologiske og infrastrukturelle utviklingen, sier konsernsjef Arild Aasmyr til iLaks.

Trident Aqua Services ble etablert gjennom sammenslåingen av Intership, Aquaship og FSV, og har i dag mer enn 60 fartøy i drift og om lag 1.000 ansatte.

Investeringer i hundremillionersklassen
Elektrifisering av flåten vil kreve store summer.

– Det er snakk om investeringer i hundremillionersklassen. Elektrifisering av flåten, inkludert batteripakker, ombygging, nybygg og landstrømanlegg, krever betydelige midler. Uten støtteordninger vil det være krevende for rederiene å gjennomføre omstillingen i det tempoet som foreslås, sier Aasmyr.

Han peker på flere konkrete utfordringer:

• Manglende nettkapasitet i distriktene
• Høye anleggsbidrag for tilknytning
• Fravær av standardisert ladeinfrastruktur
• Uklart ansvar for hvem som skal bygge og drifte ladeløsningene

Trident deltar aktivt i Landstrømforum for å bidra til standardisering og utbygging.

Les også: Regjeringen ønsker nullutslipp: – Hvordan i svarte skal vi kunne etterfølge disse kravene?

– Blir utfordrende uten støtte
Aasmyr peker på at kravene vil kreve omfattende ombygging av eksisterende fartøy, noe selskapet allerede har startet med.

– Vi har allerede investert betydelig i elektrifisering, med en stor andel av flåten vår med elektrisk eller hybrid fremdrift. Samtidig ser vi at manglende ladeinfrastruktur og nettilgang langs kysten gjør det utfordrende å nå målene uten kraftig offentlig tilrettelegging, sier han.

Han peker på at Trident allerede har investert tungt i grønn teknologi.

– Videre ser vi på å konvertere dieselmekaniske fartøy til elektrisk eller hybrid drift. For nybygg betyr det at vi må prioritere batterielektriske løsninger, noe vi allerede gjør eksempelvis med fartøy som “Multi Electric” og “Multi Arctic”, legger Aasmyr til.

Når det gjelder hvilke løsninger som er mest aktuelle, mener han at batterielektrisk drift er best egnet for havbruksnæringens driftsmønstre.

– Når en vurderer nye teknologiske løsninger for nullutslipp så må en se på hele miljøregnskapet for den aktuelle løsningen. Batterielektrisk drift er den mest aktuelle løsningen for våre operasjoner, spesielt for fartøy med de driftsmønstre man har i havbruksnæringen, sier han.

Samtidig peker Aasmyr på at andre løsninger også kan spille en rolle.

– Hybridløsninger gir fleksibilitet der rekkevidde og operasjonstid krever det. Hydrogen kan bli aktuelt på sikt, men teknologien er fortsatt umoden for bruk som hoved energibærer på skip og krever betydelig infrastrukturutvikling, samt at en må ha et aktivt forhold til hvor kraften som brukes til produksjon av hydrogen kommer fra, sier han.

– Begrenset betalingsvilje
For å lykkes mener Aasmyr at det må på plass flere tiltak.

– Vi mener følgende tiltak er nødvendige: Enova-støtte må videreføres og utvides, investeringsstøtte til havner for ladeinfrastruktur, og skatteincentiver for grønne nybygg og ombygginger, sier han.

Han ser en økende interesse blant oppdretterne for klimavennlige løsninger, men peker på at betalingsviljen fortsatt er begrenset.

– Det er økende interesse blant oppdretterne for klimavennlige løsninger, spesielt fra de som har egne bærekraftsmål og rapporteringskrav. Likevel er betalingsviljen fortsatt begrenset, og mange kunder forventer at kostnadene for grønn omstilling skal deles med myndighetene gjennom støtteordninger, sier Aasmyr.