Tredobling i tilfeller av virussykdommen

Infeksjonssykdommer stod bak cirka 28 prosent av registrerte dødsårsaker på oppdrettsfisk. Slik var sykdomsutviklingen i laksenæringen i 2025.

Varmere sjø gir nye helse- og velferdsutfordringer i fiskeoppdrett, konkluderer Veterinærinstituttet med i den nyeste Fiskehelserapporten.

I den årlige spørreundersøkelsen blant fiskehelsepersonell ble det spurt om hvordan klimaendringer og miljø påvirker fiskehelse og fiskevelferd i deres område. 39 prosent svarte at de opplever en økning i forekomster av infeksjonssykdommer på fisk.

99 tilfeller av amøbegjellesykdom
En slik infeksjonssykdom er amøbegjellesykdom (AGD). Den ble påvist i Norge første gang i 2006. I 2025 var det 99 tilfeller, noe som er en markant økning fra tidligere år.

Parasitten som forårsaker AGD trives, i likhet med lakselusa, i varmere vann, og ble påvist så langt nord som Troms. AGD rammer først og fremst atlantisk laks, men også regnbueørret, og rensefisk som rognkjeks og leppefisk. Fisk med AGD har respirasjonsvansker, dårlig matlyst, ofte redusert svømmeaktivitet og treige fluktreaksjoner.

Les også: Amøbegjellesykdom kryper nordover

Sykdommen pasteurellose har de siste årene vært et problem for lakseoppdrettere på Vestlandet. Men i 2024 og 2025 var det flere utbrudd nord i Trøndelag, og enkeltilfeller opp til Andfjorden-Senja-området.

Økning for virussykdom
I 2025 ble det registrert 40 tilfeller av infeksiøs pankreasnekrose (IPN). Det er omtrent en tredobling fra året før. Økningen i 2025 viser seg også i spørreundersøkelsen, hvor IPN rangeres blant de ti største helseproblemene både i settefiskfasen og matfiskfasen for laks.

Viruset angriper bukspyttkjertelen på fisken og kan gi økt dødelighet, dårlig tilvekst og redusert velferd. Tidligere var IPN en betydelig utfordring i næringen, men avlsarbeid som har ført til fisk som er mer motstandsdyktig mot sykdommen (IPN QTL), utrydding av såkalte husstammer og vaksinering har bidratt til færre påvisninger de siste årene.

– Dette er en situasjon som må følges nøye fremover, sier Torfinn Moldal, fagansvarlig for fiskehelse hos Veterinærinstituttet, under fremleggelsen av Fiskehelserapporten.

28 prosent av dødeligheten
Infeksjonssykdommer stod bak cirka 28 prosent av registrerte dødsårsaker på oppdrettsfisk i fjor. Sammenlignet med 2024, anses skader å ha større betydning for dødelighet, mens infeksjonssykdommer og miljøforhold tillegges mindre betydning.

Blant infeksjonssykdommene står hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) og kardiomyopatisyndrom (CMS), også kalt hjertesprekk, for en større andel av registreringene i 2025 enn foregående år. Vintersår forårsaket av Moritella viscosa tillegges mindre betydning enn før.

Sammenstilte data for laboratorieundersøkelser viser at både HSMB og CMS ble påvist på flere lokaliteter i 2025, sammenlignet med 2024. I spørreundersøkelsen rangeres HSMB på en tredjeplass over helseproblemer som gir størst utfordringer for laks i matfiskfasen, mens CSM er på femteplass.

Det ble påvist klassisk vintersår forårsaket av bakterien M. viscosa på 246 lokaliteter med laks i 2025, mot 289 lokaliteter i 2024 og 320 lokaliteter året før. Den moderate nedgangen for vintersår gjenspeiles også i spørreundersøkelsen.

PD-berg-og-dalbane
Infeksiøs lakseanemi (ILA) ble stadfestet på 18 lokaliteter i 2025. I tillegg oppstod mistanke om ILA på ytterligere tre lokaliteter i løpet av året, og et landbasert stamfiskanlegg med mistanke fra januar 2024 stod fortsatt med mistanke ved utgangen av 2025.

Det var forholdsvis mange utbrudd i Vesterålen, og flere utbrudd kunne knyttes til ILAV HPR0 i settefiskfasen.

Det var 44 nye tilfeller av pankreassykdom (PD), sammenlignet med 48 tilfeller i 2024, 58 tilfeller i 2023 og 98 tilfeller i 2022. Samtlige av fjorårets tilfeller var innenfor endemisk sone. Det var altså færre PD-tilfeller enn på lenge i 2025, men i år har bildet forverret seg: Det er i januar og februar 2026 meldt inn totalt 19 nye PD tilfeller, hvorav 15 er forårsaket av SAV2 i et oppdrettstett område rundt Hitra-Frøya, og fire er forårsaket av SAV3 i Nordfjord-området.

– Det er positivt at det ble påvist færre PD-tilfeller, men et lite skår i gleden at vi har flere tilfeller så langt i år, sier Torfinn Moldal.

Piscirickettsiose ble listeført
Bakteriell nyresyke (BKD) forårsaket av Renibacterium salmoninarum ble påvist på en sjølokalitet på Sunnmøre, mens det var mistanke om BKD på et anlegg i Trøndelag.

Bakteriesykdommen piscirickettsiose ble listeført sommeren 2025, etter flere påvisninger i 2024. Det ble meldt om tre mistanker i Nord-Norge i løpet av høsten, men ingen av disse ble bekreftet.  Flavobacterium psychrophilum ble påvist på to anlegg med regnbueørret i fjor.

Rekordmange lusebehandlinger
– Perioder med varmere sjø gjør at lakselus og andre skadelige parasitter og mikroorganismer formerer seg raskere og kan få fotfeste i nye områder. Dette ser vi allerede ved at sykdommer som har vært vanlige i sør nå også er til stede lenger nord. Mye tyder på at klimaendringene er i ferd med å endre produksjonsforholdene for oppdrettsfisken langs kysten, sier Ingunn Sommerset, avdelingsdirektør på Veterinærinstituttet.

Les også: – Man må nok forberede seg på at man ikke lenger lever i et paradis med lite lus i nord

I 2025 var det rekordmange lusebehandlinger. Lusa trives bedre, og formerer seg raskere, i varmere sjø.

Rapporten for 2025 bygger på offentlig statistikk, data fra diagnostiske laboratorier, resultater fra en årlig spørreundersøkelse og data om dødsårsaker som er gjort tilgjengelige fra industriinitiativet AquaCloud.

Les også: Lavere dødelighet – til tross for rekordmange lusebehandlinger