Lerøy og Bellona styrkes i optimismen knyttet til Ocean Forest.
Bak på dekket på den blåhvite arbeidsbåten «Lunnøy» arbeider trente røktere. Tauliner kledd med løvtynn lysebrun, nær gjennomsiktig sukkertare vinsjes ombord. Taren høstes og samles i containerne som står stablet på den åpne dekksplassen.
– De har høstet i to uker. Idag er siste høstningsdag. Og det har gått over all forventning, forteller Harald Sveier.
Han leder Lerøy og Bellonas felleseide selskap Ocean Forest hvor ett av hovedfokusområdene er fangst av nitrogen-, fosfor- og CO2 ved produksjon av tare nær oppdrettsanlegg. Flatøyflu, en kort båttur fra fergeleiet på Hufthamar, er en av to lakselokaliteter Lerøy-konsernet har satt av til dette formålet.
Ressurser
Ideen er å introdusere nye oppdrettsarter til produksjon for humankonsum og fôr.
– Vi vil fange ressurser på avveie, og skal passe på at det blir biologisk og økonomisk bærekraftig. Planter trenger CO2, fosfor, nitrogen og sollys for å vokse. Det er det en betaler for i dyre dommer på Plantasjen. Dette slippes ut fra fisken.
Tunge grå skydotter driver fra Nordsjøen og inn over det austevollske øyriket. Regnbygene slipper ikke taket. Taren vokser best på våren. Da er den særlig proteinrik. Utover sommeren utvikles mer karbohydrater, samtidig som andre arter i varmere vann vokser på taren – og med det forurenser den. Derfor er våren et ideelt høstningstidspunkt.
Skal tjene penger
– I mandatet fra Lerøy ligger også en forventning om at en skal tjene penger på satsingen. I år tror jeg vi nesten går med overskudd, drister Sveier seg til å si.
Ocean Forest omsatte for 4,6 millioner kroner i fjor. Salget ble fordelt på 40 tonn tare. I år blir det mer.
– Taren brukes som en grønnsak, til smakstilsetning/krydder, tørkeflak (chips) og fôrtilsetning til dyr. Vi vil i år produsere 115 tonn. Det er relativt enkelt å oppskalere. Vi bruker ikke kjemikalier og avgir ikke næringssalter.
Kvalitet
Sukkertare er mer nøytral i smaken enn eksempelvis butare, som selskapet produserer ved Rongøy, lenger nord i Hordaland. Kvalitet er sentralt. Etter at taren er høstet har den svært kort holdbarhet på land – kun 24 timer.
– Vi har en produksjonslinje på Austevoll Laksepakkeri hvor taren blir fermentert eller frosset. Det er flere tareselskaper her i Austevoll og på Sotra. Det er en gryende interesse og næringsvirksomhet, sier Sveier, og legger til at taren viser best tilvekst i overflaten. Produksjon foregår ned mot ti meters dyp.
Lerøy Ocean Harvest skal stå for den kommersielle produksjonen.
Mulig
Partneren Bellona ser med optimisme på verdiene som kan ligger i tareproduksjon.
– Vi tror dette blir en stor næring i Norge, og det vi har fått til her i Ocean Forest viser at en kan øke produksjonen betydelig. Dette er fullt mulig å industrialisere i stor skala, sier Anders Karlsson-Drangsholt, seniorrådgiver havbruk i Bellona, til iLaks.
– Ettersom vi tror at olje gradvis går tilbake, tror vi en trenger råvarer til biodrivstoff, materialer, petrokjemisk industri og tekstiler, legger han til.