To nye Marine Harvest-fabrikker, en mulig ny BioMar-fabrikk, samt Polarfeeds utvidelser i Øksfjord og plan om en helt ny fabrikk. Til sammen kan det gi en samlet ny produksjonskapasitet i Norge på 830.000 tonn.
Til sammenligning solgte fôrleverandørene 1,6 millioner tonn med fôrpellets i både 2012 og 2013 i det norske markedet.
En kapasitetsøkning på drøye 50 prosent er mye. Særlig i et marked som ifølge analytikerne neppe kommer til å vokse veldig mye de kommende år.
Men hva er de praktiske konsekvensene av dette?
Investeringer i milliardklassen
Først og fremst snakker vi om svært tunge investeringer. Hvis alle fabrikkene og produksjonslinjene faktisk blir realisert, lander vi på en prislapp på tre milliarder kroner. Fiskefôr er big business.
Marine Harvest har allerede spandert 800 millioner kroner for sin første fabrikk, og leiter etter tomt til den andre. BioMar har satt av 400-500 millioner kroner til sin produksjonsøkning. Den største av de nevnte fabrikkene, Polarfeeds, er foreløpig for papirfabrikk å regne – den er fortsatt på tegnebrettet og ikke bekreftet.
Press på inntjeningen
En praktisk konsekvens av dette løpet er en tiltakende marginskvis per kilo solgt fôr. Det meste som er av bedriftsøkonomiske analyser av fôrleddet tilsier at det er skalafordeler i denne bransjen. Det betyr at de minste produksjonsanleggene for alvor vil føle konkurransen på huden. Ja, det er ikke utenkelig at noen av dem tvinges til å slukke lyset.
Men den enes død kan ofte være den annens brød. En naturlig følge av en intensivert fôrkonkurranse er naturligvis at oppdretterne kan få billigere fôr (gitt uendret pris på råstoffet). Fiskefôr er den klart største kostnadskomponent i produksjon av laks og ørret, og står for over halvparten av produksjonskostnadene per kilo oppdrettsfisk.
Game changer
Da Marine Harvest lanserte sin ambisiøse plan om selvforsyning på fôr i 2012, var det noe av en game changer. Det var et brudd med et konkurranseklima som i praksis låste den største oppdretteren til den største fôrprodusenten, Skretting. Ingen andre hadde reelt sett ledig kapasitet til å betjene Marine Harvests globale fôrbehov på en halv million tonn.
Tankegodset var ikke nytt. Cermaq eide inntil i fjor sommer EWOS. I Chile er vertikalt integrerte eierskap for oppdrett/fiskemel og -olje utbredt. Norsk Hydro, som i sin tid eide verdens største lakesoppdretter Hydro Seafood (idag en del av Marine Harvest), eide også i mange år aksjemajoritet i BioMar.
Avventer situasjonen
Mens de minste fôrspillerne, Polarfeed, Marine Harvest og BioMar, viser offensive takter, er de to storpillerne (og lønnsomhetsvinnerne) Skretting og EWOS tilbakeholdne. Enn så lenge. Men sett ikke penger på at de forblir passive.
Med den kapasitetsveksten vi nå ser i fôrleddet er det nærliggende å tro at timingen for Cermaqs 6,5 milliarders salg av EWOS i 2013 var en god exit for Cermaq – og en ditto uheldig timing av kjøperkonsortiet Bain/Altor.
