Jeg ser at Norsk Lakseelver ønsker en strammere regulering av lakseoppdrett fordi de, i likhet med sportsfiskere i Skottland, ønsker å lede oppmerksomheten bort fra det enorme antallet villaks de har drept gjennom årene som har tømt bestandene. Narrativet mot lakselus og lakseoppdrett har utviklet seg over tretti år, og er nå så forankret at det vitenskapelige miljøet ikke vil vurdere at de kan ta feil.
Virkeligheten er veldig annerledes enn det etablerte narrativet.
Skottland tilbyr en helt annen mulighet til å vurdere virkningene av lakselus fordi i motsetning til Norge, foregår lakseoppdrett kun på én kyst – Atlanterhavet i vest. De store lakseelvene ligger på motsatt østkyst og munner ut i Nordsjøen.
I midten av mai publiserte den skotske regjeringen laksefangststatistikken for 2023, som viste at fangstene er de verste som er registrert, men hvis laks og sjøørretfangster fra elver i lakseoppdrettssonen sammenlignes med fangster fra områder der det ikke er laksefarmer, er nedgangene parallelle.
Hvordan kan dette skje hvis lakselus påvirker laksen og lakselustallet i vest? Skotske forskere nekter å diskutere dette fordi det undergraver historien om lakselus.
Det er imidlertid ikke bare slike bevis som viser at narrativet er feil. Min analyse av 2023 NALO lakselusdata viser også at vitenskapen tar feil, komplisert av dårlig prøvetaking og en grunnleggende mangel på forståelse av parasittøkologi.
To hovedpunkter:
Parasitter er ikke distribuert som en normalfordeling, men det er aggregert. Egenskapen ved denne fordelingen er at flertallet av verter (fisk) bærer ingen eller få parasitter (lakselus), mens noen få verter bærer mange parasitter. Dessverre prøver forskerne de få fiskene som er lettest å fange og trekker feil konklusjon. Det er klart at hvis majoriteten av fiskene er lusefri, er de ikke i fare for dødelighet. En fersk studie av lakselus på 320.177 villfisk i Canada fant at 72,6 prosent var lusefri. Bare tre prosent hadde mer enn fem lus. Storskalaanalyser i Norge og Skottland gir lignende resultater.
Foreløpig har ingen forskere faktisk funnet lakseluslarver i fjordene i de påståtte tallene. En skotsk studie fant bare 20 larver fra 372 prøvetakinger tatt i løpet av sommeren 2021. En studie av HI fra 1997 kunne ikke finne noen på samme måte som irske forskere fant i 1994. I studiet i 1996 målte den irske gruppen imidlertid lusenivåer da de strålte bort fra oppdrettsanlegget, og fant at tallene var så fortynnet innen bare en kilometer, at de var nesten umulige å oppdage. Spredningsmodellene som brukes i Trafikklyssystemet har aldri blitt validert, og reflekterer ikke hva som faktisk skjer i fjordene.
