Trafikklyssystemet 2026 – departementet kan vedta vekst

Meninger
0

Jeg har siden 2017 arbeidet for oppdretterne på Vestlandet med spørsmål knyttet til trafikklyssystemet. Synspunktene i denne artikkelen er mine egne.

Den 1. desember i år publiserte Nærings- og Fiskeridepartementet de faglige rådene som skal gi bakgrunn for trafikklyssettingen i 2026. Rådene er presentert i form av en rapport fra Ekspertgruppen for vurdering av lusepåvirkningen og en oppsummering og vurdering fra Styringsgruppen. Etter regelverket for trafikklyssystemet er det departementet som avgjør om det skal gis vekst i næringen i 2026 og deres avgjørelse er ikke bundet opp av disse rådene. Jeg vil her redegjøre for regelverket.

Rådene fra Styringsgruppen og Ekspertgruppen er utformet etter den mal som er utviklet av disse gruppene gjennom deres virkeperiode fra 2017. De er gitt en form som kan gi inntrykk av at dette er konkluderende rapporter knyttet til trafikklysordningen. Slik rådene er utformet i den nye rapporten synes den å anbefale rødt lys og nedtrekk i PO 3, grønt lys og vekst i PO 1, 12 og 13 og gult lys og status quo i alle de andre produksjonsområdene.

Regelverket som styrer trafikklyssystemet, viser imidlertid at rådene fra Ekspertgruppen og Styringsgruppen ikke har avgjørende betydning for de endelige beslutningene som tas knyttet til trafikklyssystemet. Ekspertgruppen og Styringsgruppen er ikke en gang nevnt i regelverket. Etter regelverket er det Nærings- og Fiskeridepartementet som skal foreta vurderingene og treffe beslutningene. Og departementet står fritt, særlig i vurderingen om man skal velge å gi vekst eller opprettholde status quo.

Departementets beslutninger foretas i to ledd. Den første beslutningen er selve trafikklysvurderingen, altså vurderingen av PO-enes miljøstatus. Produksjonsområdene plasseres i tre kategorier etter reglene i produksjonsområdeforskriften § 8 andre ledd. De tre kategoriene er akseptabel, moderat eller uakseptabel miljøtilstand. Rådene fra Styringsgruppen og Ekspertgruppen er ikke direkte knyttet til begrepene i forskriften, og departementet vil ha adgang til å fravike rådene. 

Departementets rettslig bindende beslutning kommer imidlertid i neste ledd i den beslutningsprosessen som fremgår av produksjonsområdeforskriften. De formelle vedtakene om vekst eller nedtrekk skjer ved fastsettelsen av forskrifter etter reglene i produksjonsområdeforskriften §§ 9-11. 

Disse bestemmelsene legger opp til at det skal foretas vurderinger av departementet i tillegg til inndelingen i de tre kategoriene. Dette fremgår direkte av forskriftens ordlyd. Er miljøtilstanden i et produksjonsområde kategorisert som uakseptabel kan departementet, etter produksjonsforskriften § 9, velge å gi en forskrift om nedtrekk. Blant annet fordi et nedtrekk griper inn i rettigheter som tidligere er tildelt er det særlige begrensninger i adgangen til å trekke ned produksjonsadgangen. Det kommenteres ikke nærmere her. Men slik regelverket er utformet vil departementet alltid ha adgang til å unnlate å foreta nedtrekk i et område der miljøtilstanden er karakterisert som uakseptabel, og etter mitt syn vil departementet også ha adgang til å gi vekst.

I produksjonsområdeforskriften § 10 gis regelen for de områdene der miljøpåvirkningen karakteriseres som moderat. Her er regelen at departementet kan avstå fra å endre produksjonskapasiteten i produksjonsområdet. En slik regel åpner i hvert fall for at departementet også kan velge å gi vekst i disse områdene. Bestemmelsen viser at det er departementet som har myndighet til å gi regler om konsekvensen av at miljøpåvirkningen i et produksjonsområde karakteriseres som moderat, og det trenges ikke noen mer uttrykkelig hjemmel for å ha adgang til å tildele en fordel i form av vekst i produksjonskapasiteten.

I produksjonsområdeforskriften § 11 gis bestemmelsene om adgangen til å gi forskrifter i områder der miljøtilstanden karakteriseres som akseptabel. Det har departementet adgang, men ikke plikt, til å gi forskrift om vekst.

Poenget er altså at spørsmålet om det skal tildeles vekst er et politisk valg etter produksjonsområdeforskriften – uansett hvilken karakteristikk miljøtilstanden i produksjonsområdet har fått.