Vi har de siste fem årene bidratt i rådgivningen av oppdretterne i produksjonsområde (PO) 3 og 4 (Vestland fylke) i forhold til trafikklysordningen. Etter dommen i Sogn tingrett i forrige uke, og de senere reaksjoner på denne, ønsker vi å oppklare temaet for denne rettssaken.
Saken dreier seg ikke om overprøving av forskningsarbeider, men gjelder juridiske spørsmål. Et hovedtema er om lovens vilkår for å redusere oppdrettsnæringens produksjonskapasitet i PO 4 med 6 % fra sommeren 2020 er oppfylt. Et viktig vilkår er at minst 30% av villaksbestanden skal dø på grunn av lakselus fra oppdrettsnæringen for at det skal være adgang til å redusere produksjonskapasiteten. I og med at reduksjonen er et inngrep i oppdretternes etablerte rettigheter må det foreligge et solid grunnlag for en slik konklusjon for at lovens vilkår skal anses oppfylt.
Havforskningsdirektør Sissel Rogne skriver i en kommentar til dommen, som er publisert på Havforskningsinstituttets hjemmeside:
«Naturvitenskapen håndteres gjennom internasjonalt anerkjente akademiske metoder – som sørger for grundig og kritisk kvalitetssikring.»
Dette er vi helt enig i. De akademiske metodene for kvalitetssikring av forskning var ikke noe tema i rettsaken. Rettens konklusjon har derfor ingen betydning for vurderingen av forskningens kvalitet. Det ville med andre ord heller ikke hatt noen betydning for vurderingen av forskningens kvalitet om retten hadde gitt oppdretterne medhold i sin sak.
Vi beklager at havforskningsdirektøren gjennom sin kommentar gir et inntrykk av at oppdretterne i PO 4 har dratt forskningen for retten. Det er helt feil. Oppdretterne i PO 4 anerkjenner selvsagt fullt ut den betydning en langvarig og omfattende forskningsinnsats har hatt, og fortsatt har, for utviklingen av norsk fiskeoppdrett.
Vi er samtidig bekymret for den virkningen havforskningsdirektørens uttalelser kan ha for forskerne, både ved Havforskningsinstituttet og ved andre institusjoner. Vi mener direktøren bør understreke at forskningens akademiske kvaliteter ikke var et tema i denne rettssaken, og heller ikke vil bli det ved eventuelle senere rettssaker om trafikklyssystemet.
Medlemmene av Ekspertgruppen og Styringsgruppen som vitnet i retten redegjorde for kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for deres rapporter. Saksøkernes ekspertvitner ga sine faglige vurderinger av dette for å bidra til at retten fikk belyst de rettslige og faktiske temaer saken omhandlet. Slike vitnemål må forskere av og til gi som en følge av at de er eksperter på sine fagfelt. Ved slik vitneførsel kan det fremkomme uenighet om hva de ulike forskningsresultatene betyr for den vurderingen retten skal gjøre. Vi som advokater er opptatt av at forskere skal formidle sin kunnskap så fritt som mulig i retten, og at eventuell uenighet kommer frem slik at retten får et bredest mulig grunnlag for sin vurdering av om de rettslige vilkårene etter loven er til stede. For å få belyst saken best mulig er det viktig at forskerne redegjør for sine synspunkter uten et feilaktig inntrykk av at retten – eller partene i saken – er ute etter å sette spørsmålstegn ved de akademiske kvaliteter ved deres forskning.
Vi har samtidig en viss forståelse for at kritikken av trafikklyssystemet er utfordrende for forskerne, særlig for forskerne ved Havforskningsinstituttet som har levert mye av kunnskapsgrunnlaget til Ekspertgruppen og Styringsgruppen som gir råd til Nærings- og Fiskeridepartementet (NFD). Etter vår oppfatning har imidlertid ikke NFD gjort sin jobb med å gjennomgå de råd som er gitt (inkludert en lang rekke usikkerhetsfaktorer) og vurdere om lovens vilkår for å redusere produksjonskapasiteten er oppfylt. Departementet har stort sett fulgt rådgivernes konklusjoner, og de har ikke gjort offentlig tilgjengelig egne juridiske vurderinger. Dette er uheldig av mange grunner, og konsekvensen kan være at det etterlater et inntrykk av at det er forskerne som bestemmer lysfargen i trafikklyssystemet.
Ekspertgruppens mandat er som følger:
«Ekspertgruppen skal innen 15. oktober hvert år utarbeide en statusrapport for lakseluspåvirkning i produksjonsområdene. Rapporten skal legge vekt på tilstanden knyttet til årets overvåkning, og samtidig se sammenhengen med foregående år og vurdere eventuelle trender. Usikkerheten i vurderingene må komme tydelig fram.»
Ekspertgruppens mandat er altså ikke å vurdere om lovens vilkår er oppfylt. På tross av dette er Ekspertgruppens konklusjoner utformet slik at de tilsynelatende tar stilling til om vilkårene i loven er oppfylt, og NFD har også brukt rapporten som om det var en juridisk vurdering. Vi oppfatter at dette har bidratt til å gi inntrykk av at det er forskningen som overprøves i rettssaken.
Vi mener NFD umiddelbart bør iverksette endringer for å forbedre trafikklysprosessen i 2021. For det første bør Ekspertgruppen og Styringsgruppen anmodes om å endre sine rapporter slik at de stemmer med mandatet og slik at rapportene utformes som en nøytral oppsummering av det relevante kunnskapsgrunnlaget og usikkerheten i vurderingene. NFD må deretter gjennomføre en kontradiktorisk saksbehandling for å belyse spørsmålet om hvilket trafikklys som skal settes – etter de etablerte prosedyrer for slik saksbehandling i Norge. Det innebærer blant annet at rapportene fra Ekspertgruppen og Styringsgruppen gjøres tilgjengelige for oppdretterne før NFD avslutter sin saksbehandling.
