Administrerende direktør i Sjømatbedriftene Robert Eriksson mener den valgte innretningen på tildelingsrunden for vekst i 2020 bryter med den opprinnelige hensikten trafikklysordningen skulle inneha.
Eriksson viser til at da ordningen med trafikklysene ble innført var et av hovedpoengene at den skulle fungere som en incitament ordning. De som hadde lagt ned innsats, og gjennom det sørget for at produksjonsområdene ble bærekraftig, skulle belønnes med å få kjøpe vekst.
– Først vil alle som er i grønt område få tilbud om å kjøpe en prosent vekst, deretter legges fem prosent av veksten ut på anbud. Dette er verre enn noen gang, og bryter etter vårt syn med den opprinnelige intensjonen i trafikklysordningen, sier Eriksson, som mener at trafikklysordningen som incitament ordning kastes på skraphaugen.
Departementet har satt prisen for å kjøpe vekst til 156.000 kroner per tonn. Dette tilsvarer om lag 156 millioner kroner per konsesjon.
– Vi synes prisen er for høy. Det blir vanskelig for familieeide og lokalt eide selskap å kunne bli med på veksten. Med et slikt regime frykter jeg at vi vil få et enda større skille mellom de store børsnoterte og lokalt eide selskapene, sier han.
Sjømatbedriftene gir imidlertid honnør til den nye fiskeri- og sjømatminister, Geir Inge Sivertsen (H), for raskt å ha kommet med trafikklysordningen.
Eriksson viser til at det nå legges opp til en netto vekst på 24.000 tonn er bra. Dette er viktig for havbruksnæringen at det sikres fortsatt vekst, og at dette gjøres med et høyt fokus på å redusere næringens miljøavtrykk. Dette vil ha stor betydning for arbeidsplasser og verdiskapning i distriktene, mener han.
– Paradokset er at de selskapene som har vært i førersete på å skape gode og bærekraftige produksjonsområder ikke får den belønning de skulle ha hatt, ved å få samme mulighet til å delta i veksten, avslutter Sjømatbedriftenes administrerende direktør, Robert Eriksson.
