Fiskeriminister Geir Inge Sivertsen har dessverre ikke hatt tid til å påvirke hverken fargesettingen eller kriteriene for fargekodingen før man langt på overtid presenterte den nye paletten.
Trafikklysordningen skjærer alle anlegg i et produksjonsområde over en kam
Ordningen slik den observeres utenfra er hinsides enhver fornuft i forhold til enkeltanlegg.
Slik ordningen praktiseres vil anlegg med gode resultater ikke premieres til tross for at det antagelig er investert og jobbet mye med å forbedre fiskevelferd og negativ miljøpåvirkning.
Motsatsen er en oppdretter som ikke forholder seg til bærekraftig produksjon og neglisjerer fiskevelferden. De kan være så heldige å ligge i et produksjonsområde som får grønnmerking som følge av andres arbeid og investeringer og premieres med en mulighet for økt produksjonsvolum.
- Les også: Her er de nye trafikklysene
For ensidige kriterier i forhold til hvilken fargekoding man oppnår
Det er sikkert ikke enkelt å finne gode kriterier for når det foreligger god fiskevelferd og konsekvensene på mangelfull eller god måloppnåelse. Ordningen har nå begynt på det tredje året og det burde ha vært mulig å utvikle flere og bedre kriterier til denne oppgraderingen av ordningen. Jeg tenker da helst på en slik måte at man også tar hensyn til det enkelte anlegget.
Allerede før trafikklysordningen trådte i kraft uttalte ledende aktører at det var kontroll med lus, rømming og god fiskevelferd som ville gi bærekraftig produksjon.
For egen regning ville jeg i dag ha tilføyet ingen eller begrenset negativ miljøpåvirkning.
Imidlertid bestemte de lovgivende myndigheter å ensidig legge vekt på hvor mye lakselus oppdrettsanleggene i et gitt område slapp ut.
Ut i fra dette ståstedet er det vanskelig å se at en av drivkreftene bak ordningen var å skape bærekraftig vekst i næringen. Resultatet i perioden trafikklysordningen har bestått er
en nedslående nullvekst.
Incentiver for å bedre dagens ulemper
Oppdrettsnæringen er som annen virksomhet avhengig av forutsigbare rammebetingelser. Enkeltselskaper agerer i forhold til de muligheter og beskrantninger som treffer dem. Det vil derfor normalt være slik at hvis det gis grøn, grønner og grønnest lys til de som scorer godt på mål som bygger opp under god fiskevelferd og bærekraftig produksjon så vil innovasjon og inkrementelle forbedringer kunne betale seg. De fleste selskaper vil søke en slik tilstand i stedet for alternativet som kan være straff i form av produksjonsbegrensninger eller annet ved gule eller røde lys.
Det burde være slik at oppdrettere med teknologi og oppdrettsanlegg som tilfredsstiller myndighetenes mål også premieres i form av tilgjengelig areal for utvidelse av virksomheten og derigjennom bidra til økt produksjonsvolum.
Noen innspill til forbedring av ordningen
Utvikle trafikklysordningen slik at man kan benytte pisk og gulrot både på oppdrettsområde og enkeltanlegg.
Vi antydet at det kan være vanskelig å finne gode/perfekte kriterier, men mener at det er bedre å ha flere måleparametere for å sikre en best mulig styrking av ønsket produksjonsvolum, fiskevelferd og lusepåvirkning på villfisken.
Målene bør settes på områder som lar seg måle uten for store innhentingskostander og som samtidig oppleves som mål de enkelte anlegg eller samarbeidskonstellasjoner kan oppnå.
Forhåpentlig vil slike mål kunne føre til utvikling av prosesser, systemer og ny teknologi som møter de krav og forventninger som stilles via målekriteriene.
Det hadde heller ikke skadet om myndigheter og de store aktørene fokuserte mer på å forbedre dagens fiskevelferd i stedet for gigantomanien forbundet med landbasert og offshore oppdrett, støttet av utviklingskonsesjoner.
Effekten både på oppdrettsvolum og forbedret fiskevelferd vil være størst og raskest ved å forbedre dagens produksjonsmetoder innaskjærs.
Mens vi venter på at anlegg offshore og på land kan konkurrere med dagens eksisterende løsninger kan et viktig grep for støttemiddelapparatet være å innføre incentivordninger for forbedring av dagens merder, prosesser og produksjonsmetoder.
Den nye fiskeriministeren er veldig tydelig på at vekst er bra, men det må skje på en bærekraftig måte. Skal vi få til så høy vekst på såpass kort tid må vi satse på å utvikle næringen i små steg i rett retning. Det er viktig å lage incentiver for enkeltselskaper som bidrar til teknologiutvikling med hovedvekt på bærekraft. Det er grunn til å tro at han gjør noe mer enn å holde festtaler slik at næringens og den politisk uttalte vekstraten på 200 prosent og 500 prosent i hhv. 2030 og 2050 oppnås.
Underforstått at dagens merder kan bli lus/alge frie og bærekraftige bare forholdene legges til rette. Ansvaret for at dette kan la seg gjennomføre hviler på alle aktører i bransjen og interessenter til bransjen.
Om kronikkforfatter:
Kjetil Rykkje er tidligere partner i PwC I dag eier han 50 prosent selskapet Fiskevelferd, som ønsker å forbedre marginer og miljøprofil for havbruksnæringen.
